Salmene 68
Kapittel 68
Salmenes bok 68 er en lovsang som feirer Guds makt og beskyttelse. Salmen beskriver Gud som en far for de farløse, en forsvarer av enker og den som gir et hjem til de ensomme. Den forteller om Guds triumf over sine fiender og hvordan han fører sitt folk gjennom ørkenen. Salmen hyller også Guds nærvær på Sion-fjellet og hans rike velsignelser over Israel. Til slutt oppfordrer salmen alle folkeslag til å prise Gud for hans storhet og nåde.
1Til korlederen. Av David. En salme. En sang.
2Gud reiser seg, hans fiender spres, og de som hater ham, flykter for hans ansikt.
3Som røyk drives bort, driver du dem bort. Som voks smelter foran ilden, går de onde til grunne for Guds ansikt.
4Men de rettferdige gleder seg, de jubler for Guds ansikt og fryder seg med glede.
5Syng for Gud, spill for hans navn! Rydd vei for ham som rir gjennom ørkenen. Herren er hans navn, jubl for hans ansikt!
6Gud i sin hellige bolig er far for farløse og forsvarer for enker.
7Gud gir de ensomme et hjem å bo i; han fører fangene ut til lykke, men opprørere må bo i et tørt land.
8Gud, da du gikk ut foran ditt folk, da du skred fram gjennom ørkenen, Sela,
9skalv jorden, også himmelen dryppet for Guds ansikt. Dette er Sinai, for Guds ansikt, Israels Guds.
10Du sendte en rikelig regn, Gud; du styrket din utmattede arv.
11Din flokk bosatte seg der; i din godhet, Gud, sørget du for den fattige.
12Herren gir ordet, store er de som bærer budskapet.
13Konger og hærer flykter i hast, i hast, og hun som blir hjemme, deler byttet.
14Selv om dere lå mellom gjerder, vil du være som duens vinger, dekket med sølv, og fjærene med skinnende gull.
15Da Den Allmektige spredte konger der, falt det snø på Salmon.
16Basans fjell er et Guds fjell; Basans fjell er et fjell med mange tinder.
17Hvorfor ser dere skrått, dere mange-toppede fjell, på det fjellet Gud ønsket seg til bolig? Ja, Herren vil bo der for evig.
18Guds vogner er titusenvis, tusenvis på tusenvis; Herren er blant dem, Sinai er i helligdommen.
19Du steg opp til det høye, tok fanger, tok gaver blant menneskene, ja, også blant de opprørske, for at Herren Gud kunne bo der.
20Velsignet er Herren dag etter dag. Gud bærer oss, han er vår frelse. Sela.
21Vår Gud er en Gud som frelser; hos Herren Herren er det utfrielse fra døden.
22Men Gud skal knuse sine fienders hode, den hårete issen på den som går fram i sine synder.
23Herren sa: «Fra Basan fører jeg tilbake, jeg fører tilbake fra havets dyp,
24så din fot kan vasse i blod, og din hunds tunge få sin del av fiendene.»
25De ser dine prosesjoner, Gud, prosesjonene til min Gud, min konge, inn i helligdommen.
26Foran går sangerne, bak spiller musikerne, midt imellom er unge jenter som slår på trommer.
27I forsamlingene, velsign Gud, Herren, dere som er av Israels kilde!
28Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem, Judas fyrster med sin flokk, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster.
29Din Gud har pålagt deg styrke. Styrk det, Gud, du har gjort for oss!
30Fra ditt tempel over Jerusalem, til deg skal konger bringe gaver.
31Tru dyret i sivet, flokken av okser med kalvene hos folkeslagene, så de kaster seg ned med sølvstykker. Spre folkeslag som har lyst til strid!
32Fyrster skal komme fra Egypt; Kusj skal skynde seg å rekke ut hendene til Gud.
33Riker på jorden, syng for Gud, spill for Herren, Sela,
34til ham som rir på himmelens himler fra gammel tid. Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.
35Tilskriv styrke til Gud. Hans majestet er over Israel, hans styrke i skyene.
36Du er fryktinngytende, Gud, fra dine helligdommer. Israels Gud gir folket styrke og kraft. Velsignet er Gud!