Salmene 139
Kapittel 139
Salmenes bok 139 er en hyllest til Guds allvitenhet og nærvær. Salmen beskriver hvordan Gud kjenner oss fullstendig, fra våre innerste tanker til våre handlinger. Han er overalt og ser alt vi gjør. Salmen forteller også at Gud formet oss i mors liv og har bestemt våre dager før vi ble født. Til tross for hans uendelige kunnskap og makt, er Guds kjærlighet og omsorg for menneskene sentralt. Salmen avsluttes med en bønn om at Gud skal lede og veilede den troende på rettferdighetens vei.
1Til korlederen. Av David. En salme. Herre, du har gransket meg og kjenner meg.
2Du vet når jeg setter meg og når jeg står opp; du forstår mine tanker fra lang avstand.
3Du gjennomsøker min ferd og min hvile og er kjent med alle mine veier.
4For ikke et ord er på min tunge uten at du, Herre, kjenner det fullt ut.
5Bakfra og forfra omgir du meg, og du legger din hånd på meg.
6En slik kunnskap er forunderlig for meg, den er så høy at jeg ikke kan fatte den.
7Hvor kan jeg gå fra din Ånd? Hvor kan jeg flykte fra ditt ansikt?
8Stiger jeg opp til himmelen, er du der. Legger jeg meg i dødsriket, se, du er der.
9Tar jeg morgenrødens vinger og slår meg ned ved havets ytterste grense,
10også der skal din hånd lede meg, og din høyre hånd skal holde meg fast.
11Sier jeg: «Bare mørket kan skjule meg, og lyset omkring meg bli natt»,
12så er ikke mørket mørkt for deg, natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
13For du har skapt mine nyrer, du vevde meg sammen i mors liv.
14Jeg takker deg fordi jeg er skapt på en fryktinngytende, underfull måte. Underfulle er dine verk, det vet min sjel meget vel.
15Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble laget på hemmelig vis, vevd sammen i jordens dyp.
16Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager ble skrevet opp i din bok før en av dem kom.
17Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldig stort er summen av dem!
18Skulle jeg telle dem, er de flere enn sandkorn. Når jeg våkner, er jeg fortsatt hos deg.
19Om du bare ville drepe de urettferdige, Gud! Bort fra meg, dere som har blod på hendene!
20De som taler om deg med onde hensikter, dine fiender tar ditt navn i bruk til løgn.
21Herre, skulle jeg ikke hate dem som hater deg, og avsky dem som reiser seg mot deg?
22Jeg hater dem med et grenseløst hat; de er blitt mine fiender.
23Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker!
24Se om det er en ond vei i meg, og led meg på evighetens vei.