Salmene 146
Kapittel 146
Salmenes bok 146 er en lovsang til Gud som oppfordrer oss til å prise Herren gjennom hele livet. Den understreker at vi ikke skal stole på mennesker eller herskere, men heller sette vår lit til Gud, som skapte himmel og jord. Gud hjelper de undertrykte, gir mat til de sultne og setter fri de fengslede. Han åpner øynene for blinde, reiser opp de nedbøyde og elsker de rettferdige. Gud beskytter innflyttere, støtter farløse og enker, men motarbeider de ugudelige. Salmen avsluttes med en påminnelse om at Herrens rike varer evig.
1Halleluja! Min sjel, lov Herren.
2Jeg vil love Herren så lenge jeg lever, synge lovsanger til min Gud så lenge jeg er til.
3Sett ikke lit til fyrster, til et menneske som ikke kan frelse.
4Når hans ånd farer ut, vender han tilbake til jorden; på den dagen går hans planer til grunne.
5Salig er den som har Jakobs Gud til hjelper, hvis håp er i Herren sin Gud.
6Han som skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem, som holder trofasthet til evig tid.
7Han som gjør rett for de undertrykte, gir mat til de sultne. Herren setter de fangne fri.
8Herren åpner de blindes øyne, Herren reiser de nedbøyde opp. Herren elsker de rettferdige.
9Herren vokter de fremmede, han holder enker og farløse oppe, men de ugudeliges vei gjør han krokete.
10Herren skal regjere til evig tid, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!