Salmene 144
Kapittel 144
Salmenes bok 144 er en lovprisningssalme tilskrevet David. Salmen takker Gud for hans beskyttelse, styrke og hjelp i kamp. Den uttrykker også et ønske om velstand og fred for folket, samt velsignelser over familien og hjemmet. Til slutt ber salmen om frelse fra fiender og løgnere.
1Velsignet er Herren, min klippe, som lærer mine hender å stride og mine fingre å kjempe.
2Min miskunn og min festning, min borg og min befrier, mitt skjold, og på ham tar jeg min tilflukt, han som legger folket under meg.
3Herre, hva er et menneske, at du kjenner ham, en menneskesønn, at du akter på ham?
4Mennesket er lik et pust, hans dager er som en flyktig skygge.
5Herre, bøy dine himler og stig ned, rør ved fjellene så de ryker.
6La lynet blinke og spred dem, skyt dine piler og sett dem i forvirring.
7Rett ut dine hender fra det høye, fri meg og berg meg ut av store vann, fra hånden på fremmede,
8hvis munn taler løgn, og hvis høyre hånd er en løgners høyre hånd.
9Gud, jeg vil synge en ny sang for deg, på ti-strengers harpe vil jeg spille for deg.
10Du som gir konger seier, som berget David, din tjener, fra det onde sverdet.
11Fri meg og berg meg fra hånden på fremmede, hvis munn taler løgn, og hvis høyre hånd er en løgners høyre hånd.
12Må våre sønner i sin ungdom være som veldyrkede planter, våre døtre som hjørnestolper, skåret ut i palassets stil.
13Må våre forrådshus være fulle, forsyne oss med mat i alle slag. Må våre sauer føde tusenvis, ja titusenvis på våre marker.
14Må våre okser være vel lastet. Må det ikke være noen mur som brister, ingen som går i eksil, ingen klagerop på våre torg.
15Salige er det folk som har det slik. Salige er det folk hvis Gud er Herren.