Salmene 116
Kapittel 116
Salmenes bok 116 er en takkesalme der salmisten uttrykker sin dype takknemlighet til Gud for å ha hørt og besvart hans nødrop. Han forteller om hvordan han var fanget i dødens grep, men Gud reddet ham. Salmisten lover å tjene Gud og holde sine løfter. Han ønsker å ofre takkoffer og prise Guds navn offentlig. Til slutt ber han om at Gud må akseptere hans tjeneste og takk.
1Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine bønner.
2For han vendte sitt øre til meg, og jeg vil påkalle ham så lenge jeg lever.
3Dødens bånd omsluttet meg, dødsrikets angst fant meg. Jeg fant nød og sorg.
4Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, frels min sjel!
5Herren er nådig og rettferdig, vår Gud er barmhjertig.
6Herren verner de enfoldige; jeg var hjelpeløs, og han frelste meg.
7Vend tilbake, min sjel, til din hvile, for Herren har vært god mot deg.
8For du har reddet min sjel fra døden, mitt øye fra tårer, min fot fra å snuble.
9Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.
10Jeg trodde, derfor talte jeg. Jeg var dypt plaget.
11I min angst sa jeg: «Alle mennesker er løgnere.»
12Hva kan jeg gi tilbake til Herren for all hans godhet mot meg?
13Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.
14Jeg vil oppfylle mine løfter til Herren i nærvær av hele hans folk.
15Dyrebart i Herrens øyne er hans frommes død.
16Å, Herre, jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, sønn av din tjenestekvinne. Du har løst mine lenker.
17Jeg vil ofre takkoffer til deg og påkalle Herrens navn.
18Jeg vil oppfylle mine løfter til Herren i nærvær av hele hans folk,
19i forgårdene til Herrens hus, midt i deg, Jerusalem. Halleluja!