Salmene 104
Kapittel 104
Salmenes bok 104 er en hyllest til Guds skaperverk og Hans omsorg for alt liv. Salmen beskriver hvordan Gud har formet jorden, havene, fjellene og himmelen, og gir liv til en mangfoldig flora og fauna. Den fremhever Guds visdom i å skape et harmonisk økosystem der alle skapninger er avhengige av hverandre og av Gud for næring og overlevelse. Salmen oppfordrer oss til å prise Gud for Hans storhet og evne til å gi liv og orden til verden.
1Min sjel, lov Herren! Herre, min Gud, du er meget stor! Du er kledd i prakt og majestet.
2Du kler deg i lys som i en kappe, du spenner himmelen ut som et telt.
3Du bygger dine høye saler i vannet, du gjør skyene til din vogn, du farer fram på vingene av vinden.
4Du gjør vindene til dine sendebud, flammende ild til dine tjenere.
5Du grunnla jorden på dens fester, den skal ikke rokkes til evig tid.
6Du dekket den med dypet som med en kappe, vannet sto over fjellene.
7For din trussel flyktet de, for lyden av din torden hastet de bort.
8Fjellene reiste seg, dalene sank, til det stedet du hadde fastsatt for dem.
9Du satte en grense de ikke skulle overskride, de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10Du sender kilder fram i bekker, de renner mellom fjellene.
11De gir drikke til alle markens dyr, ville esler slukker sin tørst.
12Ved dem holder himmelens fugler til, de synger mellom greinene.
13Du vanner fjellene fra dine høye saler, jorden mettes av frukten av dine gjerninger.
14Du lar gress vokse for buskapen, og planter til menneskenes tjeneste, så de kan få mat fra jorden.
15Og vin som gleder menneskets hjerte, olje som får ansiktet til å skinne, og brød som gir menneskets hjerte styrke.
16Herrens trær får nok, Libanons sedrer som han plantet.
17Der bygger fuglene rede, storken har sitt hjem i sypressene.
18De høye fjellene er for steinbukkene, klippene er en tilflukt for murmeldyrene.
19Du skapte månen til å angi tider, solen vet når den skal gå ned.
20Du sender mørket, og det blir natt, da kryper alle skogens dyr fram.
21De unge løvene brøler etter bytte og søker sin mat fra Gud.
22Når solen står opp, trekker de seg tilbake og legger seg ned i sine huler.
23Mennesket går ut til sitt arbeid og til sin gjerning til kvelden kommer.
24Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du har gjort dem alle med visdom, jorden er full av det du har skapt.
25Se, havet er stort og vidstrakt, der vrimler det av utallige levende vesener, små og store dyr.
26Der går skipene fram, og Leviatan, som du har skapt til å leke i det.
27Alle venter på deg, at du skal gi dem mat i rette tid.
28Du gir dem, de samler, du åpner din hånd, de blir mettet med godt.
29Du skjuler ditt ansikt, de blir forferdet, du tar deres ånd bort, de dør og vender tilbake til sin jord.
30Du sender ut din ånd, de blir skapt, og du fornyer jordens overflate.
31Måtte Herrens herlighet vare evig, måtte Herren glede seg over sine gjerninger.
32Han ser på jorden, og den skjelver, han rører ved fjellene, og de ryker.
33Jeg vil synge for Herren så lenge jeg lever, jeg vil spille for min Gud så lenge jeg er til.
34Måtte min meditasjon være til glede for ham, jeg vil glede meg i Herren.
35Måtte syndere forsvinne fra jorden, og de urettferdige være ikke mer. Min sjel, lov Herren! Halleluja!