Salmene 137
Kapittel 137
Salmenes bok 137 er en klagesang som uttrykker sorg og bitterhet over Israels eksil i Babylon. Salmen beskriver hvordan israelittene gråter ved elvene i Babylon og henger harpene sine på piltrærne, da de ikke klarer å synge Herrens lovsanger i det fremmede landet. De som holdt dem som fanger, ba dem om å synge glade sanger fra Sion, men israelittene sverget å aldri glemme Jerusalem. Salmen avsluttes med et ønske om hevn over Edom og Babylon for deres grusomheter mot Israel.
1Ved elvene i Babylon, der satt vi og gråt når vi husket på Sion.
2I piletrærne der inne hang vi våre harper.
3For der ba våre bortførere oss om sanger, våre undertrykkere om glede: «Syng for oss en av Sions sanger!»
4Hvordan kan vi synge Herrens sang på fremmed jord?
5Om jeg glemmer deg, Jerusalem, må min høyre hånd glemme sin ferdighet.
6Må tungen klistre seg til ganen om jeg ikke husker deg, om jeg ikke setter Jerusalem høyest i min glede.
7Husk, Herre, mot Edoms barn den dagen Jerusalem falt, da de sa: «Riv ned, riv ned, helt til grunnen!»
8Du datter av Babylon, som skal ødelegges, lykkelig er den som gir deg igjen det du har gjort mot oss.
9Lykkelig er den som griper dine spedbarn og knuser dem mot klippen.