Apostlenes gjerninger 25
Kapittel 25
Apostlenes gjerninger 25 forteller om Paulus' rettergang foran guvernør Festus i Caesarea. Festus overtar etter Felix og blir kontaktet av jødiske ledere som ønsker å få Paulus dømt. De ber Festus om å overføre Paulus til Jerusalem, men Festus insisterer på at rettssaken skal holdes i Caesarea. Paulus benekter anklagene og hevder sin uskyld. Festus foreslår at Paulus skal forsvare seg i Jerusalem, men Paulus, som er romersk borger, anker til keiseren. Festus aksepterer anken, og kong Agrippa og dronning Bernike kommer til Caesarea for å høre Paulus' sak før han sendes til Roma.
1Festus kom derfor til provinsen, og etter tre dager dro han opp fra Caesarea til Jerusalem.
2Yppersteprestene og de ledende mennene blant jødene la fram sin sak mot Paulus for ham, og de ba ham om en tjeneste,
3de ba om at han skulle la Paulus bli ført til Jerusalem, mens de selv planla å legge et bakhold for å drepe ham på veien.
4Festus svarte at Paulus skulle holdes i varetekt i Caesarea, og at han selv snart skulle dra dit.
5«De av dere som er kompetente,» sa han, «kan dra ned sammen med meg og anklage mannen, hvis det er noe galt med ham.»
6Etter å ha oppholdt seg blant dem ikke mer enn åtte eller ti dager, dro han ned til Caesarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og beordret at Paulus skulle føres fram.
7Da han kom, omringet jødene som hadde kommet ned fra Jerusalem ham og la fram mange og alvorlige anklager som de ikke kunne bevise.
8Paulus forsvarte seg: «Verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren har jeg syndet.»
9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, svarte Paulus og sa: «Vil du dra opp til Jerusalem og der bli dømt for disse tingene foran meg?»
10Paulus sa: «Jeg står foran keiserens domstol, hvor jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe galt, som også du vet meget godt.
11Hvis jeg er skyldig og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke for å dø. Men hvis det ikke er noe hold i anklagene disse mennene kommer med, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren!»
12Da Festus hadde konferert med rådet, svarte han: «Du har anket til keiseren; til keiseren skal du dra.»
13Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Caesarea for å hilse på Festus.
14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus saken om Paulus fram for kongen og sa: «Det er en mann her som ble etterlatt som fange av Felix.
15Da jeg var i Jerusalem, la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram saken mot ham og ba om at han skulle dømmes skyldig.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Så da de kom hit, uten noen forsinkelse, dagen etter at jeg hadde tatt sete på dommersetet, beordret jeg at mannen skulle føres fram.
18Anklagerne stilte seg opp, men de fremførte ingen anklage om det onde jeg hadde forventet.
19De hadde noen spørsmål om sin egen religion og om en viss Jesus som var død, men som Paulus hevdet var i live.
20Fordi jeg var usikker på hvordan jeg skulle undersøke disse spørsmålene, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om disse sakene.
21Men da Paulus anket til å bli holdt i varetekt for keiserens dom, beordret jeg ham holdt til jeg kunne sende ham til keiseren.»
22Agrippa sa til Festus: «Jeg skulle også ønske å høre mannen selv.» «I morgen,» sa han, «skal du få høre ham.»
23Dagen etter kom Agrippa og Berenike med stor prakt, og de gikk inn i rettssalen sammen med kommandantene og de fremste mennene i byen. På Festus’ ordre ble Paulus ført inn.
24Og Festus sa: «Kong Agrippa, og alle menn som er her sammen med oss, dere ser denne mannen som hele jødefolket har klaget på til meg, både i Jerusalem og her, og ropt at han ikke bør leve lenger.
25Men jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og siden han selv har anket til keiseren, bestemte jeg å sende ham.
26Men jeg har ikke noe bestemt å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at etter forhøret kan jeg ha noe å skrive.
27For det virker urimelig for meg å sende en fange uten samtidig å angi anklagene mot ham.