Apostlenes gjerninger 23
Kapittel 23
I Apostlenes gjerninger kapittel 23 møter vi Paulus som står foran Det jødiske rådet (sanhedrin) i Jerusalem. Han begynner å tale om sin rene samvittighet, men blir slått av ypperstepresten Ananias. Paulus svarer med å kalle ham en "hvitskalket vegg" og får vite at han har snakket mot ypperstepresten. Paulus forstår at rådet består av både saddukeere og fariseere og skiller dem ved å snakke om oppstandelsen fra de døde. Dette fører til en heftig debatt mellom saddukeere og fariseere, der sistnevnte tar Paulus' side. Konflikten blir så intens at romerske soldater må gripe inn for å redde Paulus fra volden. Om natten får Paulus et besøk av Herren som forteller ham at han skal vitne om Jesus også i Roma. Noen jøder planlegger deretter å drepe Paulus, men hans nevø får høre om dette og advarer ham. Paulus ber nevøen informere kommandanten, som igjen organiserer en eskortetransport for Paulus til Caesarea for å bli ført foran guvernør Felix. Kommandanten sender også et brev til Felix hvor han forklarer situasjonen.
1Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har levd for Gud med en god samvittighet helt til denne dag.
2Da befalte ypperstepresten Ananias dem som sto ved ham, å slå ham på munnen.
3Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Du sitter her for å dømme meg etter loven, og så bryter du loven ved å befale at jeg skal slås!
4De som sto nær sa: Skjeller du ut Guds yppersteprest?
5Paulus svarte: Brødre, jeg visste ikke at han var yppersteprest; for det står skrevet: 'Du skal ikke tale ondt om en leder av ditt folk.'
6Da Paulus innså at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han ut i Rådet: Brødre, jeg er en fariseer, sønn av fariseere. Det er for håpet om de dødes oppstandelse jeg står til doms.
7Da Lysias, kommandanten, kom og med stor kraft tok ham fra oss, og beordret hans anklagere til å komme for deg.
8For saddukeerne sier at det ikke er noen oppstandelse, heller ikke engel eller ånd, men fariseerne bekjenner begge deler.
9Det ble stor ståhei, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og protesterte sterkt: Vi finner ingenting galt med denne mannen. Hva om en ånd eller en engel har talt til ham?
10Da striden ble mer og mer voldsom, fryktet tribunen at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han beordret soldatene til å gå ned, ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.
11Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær frimodig! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.
12Da det ble dag, dannet jødene en sammensvergelse og avla en ed på at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
13Det var mer enn førti menn som inngikk denne sammensvergelsen.
14De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har bundet oss med en streng ed til ikke å smake mat før vi har drept Paulus.
15Så nå må dere sammen med Rådet underrette tribunen om å føre ham ned til dere, under påskudd av at dere vil undersøke saken hans nærmere. Vi er klare til å drepe ham før han kommer fram.
16Men Paulus' nevø hørte om bakholdet, og han gikk inn i festningen og fortalte det til Paulus.
17Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: Før denne unge mannen til tribunen, for han har noe å fortelle ham.
18Så tok han ham med seg og førte ham til tribunen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.
19Tribunen tok ham ved hånden, trakk ham til side og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
20Han sa: Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus ned til Rådet i morgen, under påskudd av at de vil undersøke saken hans nærmere.
21Men la deg ikke overtale av dem, for mer enn førti av dem ligger på lur for ham. De har sverget på ikke å spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klare og venter bare på ditt løfte.
22Så lot tribunen den unge mannen gå, etter å ha advart ham: Si til ingen at du har fortalt dette til meg.
23Deretter kalte han til seg to av offiserene og sa: Gjør to hundre soldater klare til å gå til Caesarea sammen med sytti ryttere og to hundre lettvæpnede menn klokken ni i kveld.
24Skaff også dyr slik at de kan sette Paulus på dem og bringe ham trygt fram til landshøvding Felix.
25Han skrev et brev som inneholdt følgende:
26Klaudius Lysias til den ærede landshøvding Felix: Hilsen.
27Denne mannen ble grepet av jødene, og de var i ferd med å drepe ham da jeg kom med soldater og reddet ham, etter å ha fått vite at han var romer.
28Jeg ønsket å finne ut hva de anklaget ham for, og førte ham derfor ned til deres Råd.
29Jeg fant ut at anklagen gjaldt spørsmål om deres lov, men at det ikke var noe i saken som fortjente dødsstraff eller fengsel.
30Da det ble meldt til meg om en plan for å angripe mannen, sendte jeg ham straks til deg. Jeg har også beordret anklagerne å legge fram saken sin for deg.
31Soldatene, som fikk sine ordre, tok Paulus med seg om natten og brakte ham til Antipatris.
32Dagen etter lot de rytterne fortsette med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.
33Da de kom til Caesarea og hadde overlevert brevet til landshøvdingen, presenterte de også Paulus for ham.
34Landshøvdingen leste brevet og spurte hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
35sa han: Jeg skal høre på deg når dine anklagere også er kommet. Han beordret at Paulus skulle holdes i varetekt i Herodes' palass.