Job 41
Kapittel 41
I Jobs bok kapittel 41 beskriver Gud et stort og fryktinngytende sjømonster kalt Leviatan. Gud skildrer Leviatans enorme størrelse, sterke panser, skarpe tenner og pust som kan antenne kull. Gud utfordrer Job til å fange eller temme dette mektige vesenet, noe som er umulig for et menneske. Gjennom denne beskrivelsen understreker Gud sin egen allmakt og visdom, og at mennesket ikke kan forstå eller kontrollere alt i verden. Dette hjelper Job med å innse hans begrensninger og Guds suverenitet.
1Se, hans håp blir gjort til skamme; blir han bare sett, faller man til jorden.
2Er det noen som kan vekke ham uten å bli skadet? Hvem kan stå foran meg?
3Hvem har gitt meg noe først, så jeg må betale ham tilbake? Alt under himmelen tilhører meg.
4Jeg vil ikke tie om hans lemmer, om hans styrke og hans vakre skikkelse.
5Hvem kan kle av ham hans ytre drakt, og hvem kan trenge inn gjennom hans doble brynje?
6Hvem kan åpne dørene til hans ansikt? Rundt tennene hans er redsel.
7Stolthetens rekker er hans skjold, lukket fast med et stramt segl.
8De ene rører ved de andre, og ikke en vindpust kommer mellom dem.
9De henger fast sammen, de griper inn i hverandre og kan ikke skilles.
10Nysingene hans kaster ut lys, og øynene hans er som øyelokkene ved morgenrøden.
11Fra munnen hans går det ut fakler, gnister av ild spruter ut.
12Røyk strømmer ut fra neseborene hans som fra en kokende gryte eller kjele.
13Pusten hans setter kull i brann, og en flamme strømmer ut fra munnen hans.
14På nakken hans bor styrken, og redsel danser foran ham.
15Lemmene på kroppen hans er faste, de er faste og beveger seg ikke.
16Hjertet hans er hardt som stein, hardt som den nederste møllesteinen.
17Når han reiser seg, skjelver de mektige av frykt, de blir slått av redsel.
18Sverdet som treffer ham, holder ikke, heller ikke spyd, pil eller kastevåpen.
19Han regner jern som strå, bronse som råttent tre.
20Pilen får ham ikke til å flykte, slyngsteiner blir til halm for ham.
21Klubb blir regnet som strå, og han ler av suset fra svingende spyd.
22Under ham er det skarpe potter, han sprer skarpe plogjern på gjørmen.
23Han får dypet til å koke som en gryte, han gjør havet til en salvekrukke.
24Bak ham lyser stien, man skulle tro dypet hadde blitt grått hår.
25På jorden er det ingen som er hans like, han er skapt uten frykt.
26Han ser alt som er høyt, han er konge over alle stolte dyr.