Job 11
Kapittel 11
I Jobs bok kapittel 11 forsøker Sofar, en av Jobs venner, å forklare hvorfor Job lider. Sofar hevder at Gud er rettferdig og allvitende og antyder at Job må ha begått en synd som har ført til hans lidelse. Han oppfordrer Job til å søke tilgivelse fra Gud og omvende seg fra sine synder, slik at han kan bli gjenopprettet og velsignet. Sofar mener at hvis Job gjør dette, vil hans fortid bli glemt, og hans fremtid vil være lys.
1Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2Skal en mengde ord gå ubesvart, og skal en pratsom mann alltid få rett?
3Skal dine tomme ord få folk til å tie, og skal du spotte uten at noen gjør deg flau?
4Du sier: 'Min lære er ren, og jeg er uskyldig i dine øyne.'
5Men å, om Gud ville tale og åpne sine lepper mot deg,
6og fortelle deg visdommens hemmeligheter! For forståelsen har to sider. Vit da at Gud glemmer en del av din skyld.
7Kan du utforske Guds dyp, eller finne ut Den Allmektiges grenser?
8De er høyere enn himmelen – hva kan du gjøre? Dypere enn dødsriket – hva kan du vite?
9Lengden på dem overgår jorden, og bredden på dem er videre enn havet.
10Om han farer forbi og fengsler og kaller sammen til dom, hvem kan da hindre ham?
11For han kjenner falske mennesker. Ser han ondskap, legger han merke til det uten å granske det nærmere.
12Men en dum mann kan få forstand, og et vilt esel kan føde et menneske.
13Om du retter ditt hjerte mot ham og strekker hendene ut mot ham,
14holder urett borte fra hånden din og ikke lar ondskap bo i teltene dine,
15da kan du løfte ansiktet uten skam, stå støtt og uten frykt.
16Da vil du glemme din nød, minnes den som vann som har rent forbi.
17Livet ditt blir klarere enn middagssolen, mørket blir som morgenlys.
18Du vil føle deg trygg, for det er håp. Du ser deg om og legger deg trygt til hvile.
19Du hviler uten at noen skremmer deg, og mange vil søke din gunst.
20Men de ondes øyne tæres bort. De finner ingen tilflukt, deres eneste håp er å puste ut.