Job 13
Kapittel 13
I Jobs bok 13 fortsetter Job å uttrykke sin frustrasjon og klage over sin lidelse. Han kritiserer sine tre venner for deres tomme råd og manglende støtte, og hevder at de ikke forstår hans situasjon. Job insisterer på at han vil tale direkte til Gud og legge frem sin sak, selv om det kan føre til hans død. Han ber Gud om å lytte til ham og avslutningsvis utfordrer han Gud til å vise sin rettferdighet ved å forklare hvorfor han lider.
1Se, alt dette har mitt øye sett, mitt øre har hørt og forstått det.
2Det dere vet, vet jeg også; jeg står ikke tilbake for dere.
3Men jeg vil tale til Den Allmektige, jeg ønsker å argumentere min sak for Gud.
4Men dere smører løgn på; dere er alle verdiløse leger.
5Om dere bare ville tie stille, det ville være deres visdom!
6Hør nå på min argumentasjon, lytt til anklagene fra mine lepper.
7Vil dere tale urett for Gud og tale svik for ham?
8Vil dere være partiske for ham, eller vil dere forsvare Gud?
9Vil det gå bra når han gransker dere? Kan dere lure ham slik som man lurer et menneske?
10Han vil sikkert refse dere hvis dere i hemmelighet viser partiskhet.
11Vil ikke hans majestet skremme dere, og frykten for ham falle på dere?
12Deres minnesmerker er som aske, deres forsvar er som leirkrukker.
13Ti stille foran meg så jeg kan tale, og la hva som helst komme over meg.
14Hvorfor skulle jeg ta mitt kjøtt i mine tenner og sette mitt liv på spill?
15Selv om han dreper meg, vil jeg håpe på ham. Jeg vil forsvare mine veier for hans ansikt.
16Dette vil også være min frelse, for en ugudelig kan ikke komme foran ham.
17Hør nøye på mine ord, la min forklaring trenge inn i ørene deres.
18Se, jeg har forberedt min sak; jeg vet at jeg vil bli erklært rettferdig.
19Hvem vil anklage meg? For nå vil jeg tie og gi opp ånden.
20Bare to ting må du ikke gjøre mot meg, så vil jeg ikke skjule meg for ditt ansikt:
21Trekk din hånd bort fra meg, og la ikke din skrekk skremme meg.
22Kall på meg, så vil jeg svare, eller la meg tale, og du svare meg.
23Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? Vis meg min overtredelse og min synd.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og regner meg som din fiende?
25Vil du skremme et drivende blad og forfølge tørt strå?
26For du skriver bitre ting mot meg og lar meg arve ungdommens synder.
27Du setter mine føtter i blokken og vokter alle mine stier; du setter merker ved roten av mine føtter.
28Og han, som en råtten ting, forfaller, som et klesplagg som møll har spist.