Job 39
Kapittel 39
I Jobs bok 39 utfordrer Gud Job ved å stille en rekke spørsmål om naturen og dyrelivet, for å vise sin allmakt og kunnskap. Gud beskriver ulike dyr som ville esler, villoks, strutser, hester og rovfugler, og spør Job om han kan forklare deres oppførsel, egenskaper og evner. Gjennom disse spørsmålene understreker Gud at mennesket ikke har full kontroll eller forståelse av verden, og at det er Gud som har skapt og styrer alt.
1Vet du tiden da fjellgeitene føder, vokter du hindene når de kalver?
2Teller du månedene de går drektige, og kjenner du tiden de skal føde?
3De bøyer seg, føder sine unger, kvitter seg med sine veer.
4Ungene blir sterke, vokser opp i det fri; de går bort og kommer ikke tilbake.
5Hvem har sluppet vill-eslet fri, hvem har løst båndene på onageren,
6som jeg har gitt ørkenen til hjem og det salte land til bolig?
7Det ler av byens larm, hører ikke driverens rop.
8Det streifer omkring i fjellene, leter etter alt som er grønt.
9Vil villoksen være villig til å tjene deg? Vil den bli natten over ved krybben din?
10Kan du binde villoksen med tau i plogen, vil den harve dalene etter deg?
11Kan du stole på den fordi kraften er stor, og overlate arbeidet ditt til den?
12Kan du stole på at den bringer kornet ditt hjem og samler det til din treskeplass?
13Strutsens vinger flagrer stolt, men er det med nådens og kjærlighetens fjær?
14For den forlater eggene sine på jorden, lar dem varmes i sanden,
15og glemmer at en fot kan knuse dem, at villdyrene på marken kan tråkke dem i stykker.
16Den behandler sine unger hardt som om de ikke var sine egne, bryr seg ikke om at dens strev kan være forgjeves.
17For Gud har nektet den visdom, ikke gitt den forstand.
18Men når den slår ut med vingene, ler den av hest og rytter.
19Gir du hesten styrke? Kler du halsen dens med manke?
20Får du den til å hoppe som gresshoppen? Den stolte hestens snorken sprer skrekk.
21Den skraper i dalen, gleder seg i sin kraft, går ut for å møte de væpnede menn.
22Den ler av frykten og blir ikke skremt, snur ikke om for sverdet.
23Over den klinger pilkogger, den glitrende spydspiss og lanse.
24Med risting og raseri sluker den jorden, den står ikke stille når hornet lyder.
25Hver gang hornet lyder, sier den 'Hurra!' Den lukter krig på lang avstand, hører hærførernes rop og stridsrop.
26Er det ved din forstand at hauken flyr, og spenner ut vingene mot sør?
27Er det på ditt ord at ørnen stiger og bygger rede i det høye?
28Den bor på klippen, overnatter der, på klippetopp og festning.
29Derfra speider den etter mat, øynene ser langt bort.
30Ungene sluker blod. Og hvor det er drepte, der er den.