1. Mosebok 9 - Bibelen

Kapittel 9

1.mosebok 9 handler om Guds pakt med Noah etter syndfloden. Gud velsigner Noah og hans familie, og gir dem ansvaret for å befolke jorden igjen. Gud tillater at mennesker kan spise dyr, men de må ikke spise kjøtt med blod i det, fordi blodet representerer livet. Gud lover at han aldri vil ødelegge jorden med en flom igjen. Som et tegn på denne pakten, setter Gud regnbuen på himmelen. Gud sier også at hvis noen dreper et annet menneske, skal den personen bli drept som straff, fordi mennesker er skapt i Guds bilde. Noah begynner å dyrke vinranker og blir full av vin. Han ligger naken i sitt telt, og sønnen Ham ser ham og forteller sine brødre Sem og Jafet. De går baklengs inn i teltet og dekker sin fars nakne kropp uten å se på ham. Når Noah våkner og finner ut hva Ham har gjort, forbanner han Hams sønn Kanaan og velsigner Sem og Jafet. 1.mosebok 9 viser Guds nåde og løfte om å beskytte menneskeheten, samt viktigheten av respekt for hverandre og for Gud.

1Gud velsignet Noah og hans sønner og sa til dem: «Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden.»

2Dyrene på jorden, fuglene i luften, alt som kryper på bakken, og alle fiskene i havet, er gitt i deres hånd og skal frykte dere.

3Alt som lever og beveger seg, skal være mat for dere. Som jeg ga dere de grønne plantene, gir jeg dere nå alt.

4Men kjøtt med livet, det vil si blodet, i seg, skal dere ikke spise.

5Og jeg vil kreve tilbake deres eget blod, blodet for deres liv. Fra hvert dyr vil jeg kreve det, og fra mennesker, fra hvert menneskes bror, vil jeg kreve livet tilbake.

6Den som utøser menneskeblod, skal få sitt blod utøst av mennesker, for i Guds bilde er mennesket gjort.

7Men dere skal være fruktbare og bli mange, spre dere over jorden og bli tallrike på den.»

8Gud sa til Noah og til hans sønner med ham:

9«Se, jeg oppretter min pakt med dere og med deres etterkommere,

10og med alle levende vesener som er med dere: fugler, husdyr og alle ville dyr på jorden med dere, alt som kom ut av arken, alle dyr på jorden.

11Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal alt kjød utryddes av vannflommen, aldri mer skal det komme en flom som ødelegger jorden.»

12Gud sa: «Dette er tegnet på pakten jeg setter mellom meg og dere og hvert levende vesen som er med dere, for alle kommende slekter:

13Min bue setter jeg i skyene, og den skal være tegnet på pakten mellom meg og jorden.

14Når jeg samler skyer over jorden og buen vises i skyene,

15da skal jeg huske på min pakt som er mellom meg og dere og hvert levende vesen av all kjød. Vannet skal aldri mer bli til en flom som ødelegger alt kjød.

16Når buen er i skyene, skal jeg se den og huske den evige pakten mellom Gud og hvert levende vesen av all kjød som er på jorden.»

17Gud sa til Noah: «Dette er tegnet på pakten som jeg har opprettet mellom meg og alt kjød som er på jorden.»

18Sønnene til Noah som gikk ut av arken, var Sem, Ham og Jafet. Ham er far til Kanaan.

19Disse tre var sønnene til Noah, og fra dem spredte hele jordens befolkning seg.

20Noah begynte å dyrke jorden og plantet en vingård.

21Han drakk av vinen, ble beruset og lå naken inne i teltet sitt.

22Ham, far til Kanaan, så sin fars nakenhet og fortalte det til sine to brødre utenfor.

23Da tok Sem og Jafet et klesplagg, la det på begge sine skuldre, gikk baklengs inn og dekket sin fars nakenhet. Ansiktene deres var vendt bort, så de så ikke sin fars nakenhet.

24Da Noah våknet fra sin vinrus, fikk han vite hva hans yngste sønn hadde gjort mot ham.

25Han sa: «Forbannet være Kanaan! Han skal være den laveste slave for sine brødre.»

26Og han sa: «Velsignet være Herren, Gud til Sem, men Kanaan skal være slave for dem.

27Måtte Gud gi Jafet rom og la ham bo i Sems telt, og Kanaan skal være slave for dem.»

28Noah levde etter flommen i tre hundre og femti år.

29Hele Noahs levetid var ni hundre og femti år, og så døde han.