1. Mosebok 12
Kapittel 12
I 1.mosebok 12 får Gud Abram til å forlate hjemlandet sitt og dra til et nytt land som Gud vil vise ham. Gud lover at han vil gjøre Abrams etterkommere til et stort folk og velsigne dem. Abram drar med sin kone Sarai og nevø Lot til Kanaan, hvor Gud bekrefter løftet sitt. På grunn av hungersnød reiser de videre til Egypt, der Abram lyver om at Sarai er søsteren hans for å redde seg selv. Faraos folk tar henne inn i huset sitt, men Gud straffer dem med plager. Faraonen innser løgnen og sender Abram, Sarai og alt de eier ut av Egypt. De returnerer til Kanaan og bosetter seg der.
1Herren sa til Abram: «Dra ut fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus, til det landet jeg vil vise deg.
2Jeg vil gjøre deg til et stort folk, jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort, og du skal være en velsignelse.
3Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.
4Så dro Abram av sted, slik som Herren hadde sagt til ham, og Lot dro med ham. Abram var syttifem år gammel da han dro ut fra Haran.
5Abram tok med seg Sarai, sin kone, og Lot, sin brors sønn, og all eiendommen de hadde samlet, og de menneskene de hadde fått i Haran. De dro ut for å gå til Kanaans land, og de kom til Kanaans land.
6Abram reiste gjennom landet til stedet ved Sikem, til More-treet. På den tiden bodde kanaaneerne i landet.
7Herren viste seg for Abram og sa: «Til din ætt vil jeg gi dette landet.» Der bygde han et alter for Herren, som hadde vist seg for ham.
8Deretter brøt han opp og dro mot fjellene øst for Betel og slo leir, med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.
9Så brøt Abram opp igjen, stadig lenger mot Negev.
10Det ble hungersnød i landet, og Abram dro ned til Egypt for å bo der som fremmed, for hungersnøden var streng i landet.
11Da han var nær ved å komme inn i Egypt, sa han til sin kone Sarai: «Jeg vet at du er en vakker kvinne å se til.
12Når egypterne ser deg, vil de si: ‘Dette er hans kone.’ Da vil de drepe meg, men la deg leve.
13Si derfor at du er min søster, så det kan gå meg godt for din skyld, og jeg kan leve på grunn av deg.»
14Da Abram kom til Egypt, så egypterne at kvinnen var svært vakker.
15Faraos hoffmenn så henne også og skrøt av henne for Farao, og kvinnen ble tatt med inn i Faraos hus.
16For hennes skyld gjorde han godt mot Abram, og han fikk får, okser, esler, tjenere, tjenestekvinner, eselinner og kameler.
17Men Herren slo Farao og hans hus med store plager på grunn av Sarai, Abrams kone.
18Da kalte Farao på Abram og sa: «Hva er dette du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone?
19Hvorfor sa du: ‘Hun er min søster,’ slik at jeg tok henne til min kone? Nå, her er din kone, ta henne og gå!»
20Og Farao ga folk befaling om ham, og de sendte ham av sted med hans kone og alt han eide.