1Det ble hungersnød i landet, i tillegg til den første hungersnøden som hadde vært i Abrahams dager. Derfor dro Isak til Abimelek, kongen av filisterne, i Gerar.
2Herren viste seg for ham og sa: «Dra ikke ned til Egypt; bo i det landet jeg sier til deg.
3Bli boende i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle eden jeg sverget til din far Abraham.
4Jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen og gi din ætt alle disse landene. Og gjennom din ætt skal alle folkeslag på jorden velsignes,
5fordi Abraham lyttet til meg og fulgte mine påbud, mine bud, mine forskrifter og mine lover.
6Så ble Isak boende i Gerar.
7Mennene på stedet spurte ham om hans kone, og han sa: «Hun er min søster.» For han var redd for å si «min kone», i tilfelle mennene på stedet skulle drepe ham på grunn av Rebekka, for hun var vakker å se til.
8Da han hadde vært der en lang tid, så Abimelek, kongen av filisterne, ut gjennom vinduet og fikk se at Isak lekte med Rebekka, sin kone.
9Abimelek kalte på Isak og sa: «Sannelig, hun er din kone! Hvordan kunne du si: ‘Hun er min søster’?» Isak svarte ham: «Jeg tenkte at jeg kunne dø på grunn av henne.»
10Da sa Abimelek: «Hva er dette du har gjort mot oss? En av folket kunne lett ha ligget med din kone, og du ville ha brakt skyld over oss!»
11Så beordret Abimelek hele folket og sa: «Den som rører denne mannen eller hans kone, skal dø.»
12Isak sådde i det landet og høstet samme år hundre ganger det han hadde sådd. Herren velsignet ham,
13og mannen ble rik, og han ble stadig rikere inntil han ble meget velstående.
14Han hadde fåreflokker og storfe og et stort antall tjenere, så filisterne ble misunnelige på ham.
15Alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i hans far Abrahams dager, dem tettet filisterne igjen og fylte med jord.
16Og Abimelek sa til Isak: «Dra fra oss, for du er blitt mye mektigere enn oss.»
17Så dro Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen og bosatte seg der.
18Isak gravde på nytt brønnene som var gravd i hans far Abrahams dager og som filisterne hadde tettet igjen etter Abrahams død. Han ga dem de samme navnene som hans far hadde gitt dem.
19Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med rennende vann.
20Men gjeterne fra Gerar kranglet med Isaks gjeterne og sa: «Vannet er vårt!» Derfor kalte han brønnen Esek, fordi de kranglet med ham.
21Så gravde de en annen brønn, og det ble krangel også om den. Han kalte den Sitna.
22Han flyttet derfra og gravde en annen brønn, og om den ble det ikke krangel. Han kalte den Rehobot og sa: «For nå har Herren gitt oss rom, og vi kan vokse i landet.»
23Deretter dro han opp derfra til Beersheba.
24Samme natt viste Herren seg for ham og sa: «Jeg er Abrahams Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.»
25Så bygde han et alter der og påkalte Herrens navn. Han slo opp sitt telt der, og Isaks tjenere gravde en brønn.
26Da kom Abimelek til ham fra Gerar sammen med sin venn Ahussat og hærføreren Pikol.
27Isak sa til dem: «Hvorfor kommer dere til meg? Dere hater meg jo og har jaget meg bort fra dere.»
28De svarte: «Vi har sett tydelig at Herren er med deg. Så vi tenkte: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg. La oss inngå en pakt med deg.
29Du skal ikke gjøre oss noe ondt, slik vi ikke har rørt deg, men bare gjort godt mot deg og sendt deg av sted i fred. Nå er du velsignet av Herren.»
30Så laget han et måltid for dem, og de spiste og drakk.
31Tidlig neste morgen avla de eder for hverandre. Deretter sendte Isak dem av sted, og de dro fra ham i fred.
32Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd, og sa: «Vi har funnet vann!»
33Han kalte den Sjeba. Derfor heter byen Beersjeba den dag i dag.
34Da Esau var førti år gammel, giftet han seg med Jehudit, datter av Beeri, hetitten, og med Basemat, datter av Elon, hetitten.
35De voldte bitter sorg for Isak og Rebekka.