1. Mosebok 41 - Bibelen

Kapittel 41

1 Mosebok 41 forteller om Faraos drømmer og Josefs tolkning av dem. Farao drømmer om syv fete og syv magre kyr, samt syv frodige og syv tynne aks. Ingen kan tolke drømmene, men Josef blir hentet fra fengselet og forklarer at drømmene varsler syv gode år etterfulgt av syv år med hungersnød. Josef foreslår å samle mat i de gode årene for å forberede seg på hungersnøden. Farao er imponert og utnevner Josef til å være ansvarlig for dette arbeidet. Josef blir dermed en mektig mann i Egypt, gifter seg og får to sønner. Når hungersnøden kommer, er Egypt forberedt takket være Josefs ledelse.

1Etter to hele år hadde gått, hadde Farao en drøm: Han sto ved Nilen.

2Da kom det opp av Nilen sju vakre kyr med mye kjøtt på kroppen, og de beitet i sivet.

3Etter dem kom det opp av Nilen sju andre kyr, stygge og magre, og de stilte seg ved siden av de første kyrene på elvebredden.

4De stygge og magre kyrene åt opp de sju vakre og fete kyrene. Da våknet Farao.

5Han sovnet igjen og drømte en gang til: Sju gode og fulle aks vokste på én stilk.

6Etter dem vokste det opp sju tynne aks, svidd av østavinden.

7De tynne aksene slukte de sju gode aksene. Farao våknet, og skjønte at det var en drøm.

8Om morgenen var han urolig i sinnet. Han sendte bud og kalte sammen alle magikerne og alle de vise i Egypt. Farao fortalte dem drømmene sine, men det var ingen som kunne tyde dem for Farao.

9Da sa hoffmannen som hadde ansvar for drikkevarene, til Farao: "I dag kommer jeg til å tenke på min synd.

10Farao var harm på sine tjenere, og satte meg og bakeren i varetekt i huset til hærføreren, hoffmannen.

11En natt hadde vi begge en drøm, hver sin drøm med sin egen tydning.

12Der hos oss var det en ung hebraisk mann, en tjener hos hærføreren. Vi fortalte ham drømmene våre, og han tydet dem for oss. Han tydet hver drøm forskjellig.

13Og slik som han tydet dem for oss, slik gikk det. Jeg ble satt tilbake i min stilling, og bakeren ble hengt.

14Da sendte Farao bud og kalte på Josef. De førte ham raskt ut av fengselet. Han barberte seg og skiftet klær, og kom til Farao.

15Farao sa til Josef: "Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den. Men jeg har hørt om deg at når du hører en drøm, kan du tyde den."

16Josef svarte Farao: "Ikke jeg, men Gud vil gi Farao et svar som gir fred."

17Da sa Farao til Josef: "I drømmen min sto jeg ved bredden av Nilen.

18Da kom det opp av Nilen sju kyr, fete og vakre, og de beitet i sivet.

19Etter dem kom det opp sju andre kyr, avmagrede, meget stygge og magre. Jeg har aldri sett så stygge kyr i hele Egyptens land.

20De magre og stygge kyrene åt opp de første sju fete kyrene.

21Men da de hadde spist dem opp, kunne man ikke merke at de hadde spist dem; de så like stygge ut som før. Så våknet jeg.

22Jeg så også i drømmen min sju aks, fulle og gode, som vokste på én stilk.

23Etter dem vokste det opp sju aks, tørre, tynne og svidd av østavinden.

24De tynne aksene slukte de sju gode aksene. Jeg har fortalt det til magikerne, men det er ingen som kan forklare det for meg."

25Da sa Josef til Farao: "Farao hadde én og samme drøm. Det Gud vil gjøre, har han latt Farao få vite.

26De sju gode kyrene er sju år, og de sju gode aksene er sju år. Det er én og samme drøm.

27De sju magre og stygge kyrene som kom opp etter dem, er sju år, og de sju tomme aksene, svidd av østavinden, blir sju år med hungersnød.

28Det var det jeg sa til Farao: Det Gud vil gjøre, har han vist Farao.

29Se, det kommer sju år med stor overflod i hele Egypt.

30Etter dem skal det komme sju år med hungersnød, og all overfloden i Egypt skal bli glemt. Hungersnøden skal tære landet.

31Ingen skal merke noe til overfloden i landet, for hungersnøden etterpå skal bli meget hard.

32At drømmen ble gjentatt for Farao to ganger, betyr at Gud har fast bestemt dette, og at Gud snart vil sette det i verk.

33Derfor bør Farao se seg om etter en klok og vis mann og sette ham over landet.

34Farao bør også utnevne tilsynsmenn over landet og ta opp en femtedel av avlingen i Egypt i de sju gode årene.

35De skal samle inn all maten i de gode årene som kommer, og under kongens tilsyn lagre korn i byene og ta vare på det.

36Slik kan maten bli en reserve for landet mot de sju årene med hungersnød som skal komme over Egypt. Da blir ikke landet ødelagt av hungersnøden.

37Forslaget var godt i Farao og alle tjenerne hans øyne.

38Og Farao sa til tjenerne sine: "Kan vi finne en slik mann som Josef, en mann i hvem Guds ånd er?"

39Så sa Farao til Josef: "Siden Gud har latt deg få vite alt dette, er det ingen som er så klok og vis som du.

40Du skal være over mitt hus, og hele mitt folk skal rette seg etter dine ord. Bare tronen vil jeg ha over deg."

41Og Farao sa til Josef: "Se, jeg setter deg over hele Egypt."

42Så tok Farao sin signetring av hånden og satte den på Josefs hånd. Han kledde ham i linplagg og hengte et gullkjede om halsen på ham.

43Han lot ham kjøre i den andre vognen han hadde, og de ropte foran ham: "Av veien!" Slik satte han ham over hele Egypt.

44Og Farao sa til Josef: "Jeg er Farao, men uten din tillatelse skal ingen løfte hånd eller fot i hele Egypt."

45Farao ga Josef navnet Sefnat-Panea og ga ham Asenat, datter av Potifera, presten i On, til kone. Så drog Josef ut over hele Egypt.

46Josef var tretti år gammel da han trådte fram for Farao, kongen av Egypt. Da han hadde talt med Farao, drog Josef ut og reiste gjennom hele Egypt.

47I de sju gode årene ga jorden grøde i overflod.

48Han samlet inn all maten i de sju årene det var overflod i Egypt, og la maten i byene. Maten fra markene rundt hver by la han opp i byen.

49Josef samlet korn som sanden i havet, i så store mengder at de sluttet å telle det, for det var uten mål.

50Før hungersnødens år kom, fødte Asenat, datter av Potifera, presten i On, to sønner til Josef.

51Josef kalte den førstefødte Manasse. "For," sa han, "Gud har fått meg til å glemme all min møye og hele min fars hus."

52Den andre kalte han Efraim. "For," sa han, "Gud har gjort meg fruktbar i det landet der jeg led nød."

53Så tok de sju årene med overflod i Egypt slutt.

54Og de sju årene med hungersnød begynte, slik Josef hadde sagt. Det var hungersnød i alle land, men i hele Egypt var det brød.

55Da hele Egypt led hungersnød, ropte folket til Farao etter brød. Farao sa til alle egypterne: "Gå til Josef, gjør det han sier dere."

56Hungersnøden lå over hele jorden. Josef åpnet alle kornmagasinene og solgte korn til egypterne, for hungersnøden var hard i Egypt.

57Og fra alle land kom folk til Egypt for å kjøpe korn av Josef, for hungersnøden var hard over hele jorden.