1. Mosebok 44
Kapittel 44
1 Mosebok 44 forteller om hvordan Josef, som nå er en mektig mann i Egypt, tester sine brødre. Han anklager dem for å ha stjålet sølvbegeret hans og planter det i sekken til sin yngste bror Benjamin. Når begeret blir funnet, krever Josef at Benjamin blir igjen i Egypt som slave, mens de andre brødrene får dra tilbake til Kanaan. Juda ber inderlig om å få ta Benjamins plass som straff, da han frykter for sin fars liv og sorg hvis de ikke bringer Benjamin tilbake.
1Da ga han ordre til sin husholder: «Fyll mennenes sekker med så mye mat de kan bære, og legg hver manns penger tilbake i hans sekk.
2Og legg min sølvkopp i sekken til den yngste, sammen med pengene for kornet.» Og han gjorde som Josef hadde sagt.
3Ved daggry ble mennene sendt av sted med eslene sine.
4De hadde nettopp forlatt byen og var ikke kommet langt, da Josef sa til sin husholder: «Løp etter mennene, og når du tar dem igjen, skal du si: ‘Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt?’»
5Er det ikke fra denne koppen min herre drikker og som han bruker til å spå med? Dere har gjort en ond gjerning.’»
6Da han tok dem igjen, gjentok han disse ordene til dem.
7Men de svarte ham: «Hvorfor taler min herre slik? Langt ifra at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!
8Se, pengene vi fant i våre sekker, førte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9Hos hvem som helst av dine tjenere koppen blir funnet, la ham dø, og også vi vil bli min herres slaver.»
10Han sa: «La det nå være som dere sier: Den som blir funnet med koppen, skal bli min slave, men dere andre skal være uten skyld.»
11Da skyndte de seg hver og en å sette sekken sin på bakken og åpne den.
12Han søkte, begynte med den eldste og sluttet med den yngste. Og koppen ble funnet i Benjamins sekk.
13Da flerret de klærne sine, lastet hver sin esel og vendte tilbake til byen.
14Juda og hans brødre kom til Josefs hus, mens han ennå var der, og de kastet seg til jorden foran ham.
15Josef sa til dem: «Hva er dette dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som meg kan spå?»
16Juda svarte: «Hva skal vi si til min herre? Hvordan kan vi tale, og hvordan kan vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet ut uretten til dine tjenere. Se, vi er min herres slaver, både vi og han som koppen ble funnet hos.»
17Men han sa: «Langt ifra at jeg skulle gjøre dette! Mannen hos hvem koppen ble funnet, han skal være min slave. Men dere, dra opp i fred til deres far.»
18Da gikk Juda fram til ham og sa: «Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres øre, og la ikke din vrede flamme opp mot din tjener, for du er som Farao selv.
19Min herre spurte sine tjenere og sa: ‘Har dere en far eller en bror?’
20Og vi svarte min herre: ‘Vi har en gammel far, og det er en liten gutt av hans alderdom, hans lillebror. Hans bror er død, og han er den eneste igjen av sin mors barn, og hans far elsker ham.’
21Da sa du til dine tjenere: ‘Før ham ned til meg, så jeg kan se ham med egne øyne.’
22Men vi sa til min herre: ‘Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han forlater sin far, vil faren dø.’
23Da sa du til dine tjenere: ‘Hvis deres yngste bror ikke kommer ned med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.’
24Da vi gikk opp til din tjener, min far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
25Og vår far sa: ‘Gå tilbake og kjøp oss litt mat.’
26Men vi sa: ‘Vi kan ikke dra ned. Hvis vår yngste bror er med oss, da vil vi dra ned, for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.’
27Da sa din tjener, min far, til oss: ‘Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
28Den ene gikk fra meg, og jeg sa: Sikkert er han revet i stykker, og jeg har ikke sett ham siden.
29Hvis dere nå tar også denne fra meg, og det skjer ham en ulykke, vil dere føre min grå hår ned i dødsriket med sorg.’
30Nå, hvis jeg kommer til din tjener, min far, og gutten er ikke med oss, siden hans liv er så knyttet til guttens liv,
31når han ser at gutten ikke er der, vil han dø. Og dine tjenere vil føre din tjeners grå hår ned i dødsriket med sorg.
32For din tjener ga seg selv som garant for gutten overfor min far og sa: ‘Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden foran min far hele livet.’
33Så la nå din tjener bli igjen som slave for min herre i guttens sted, og la gutten dra opp med sine brødre.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far hvis gutten ikke er med meg? Jeg tør ikke se den sorg som ville ramme min far.