1. Mosebok 35 - Bibelen

Kapittel 35

1 Mosebok 35 forteller om Guds befaling til Jakob om å dra til Betel og bygge et alter der. Jakob og hans familie reiser dit, og underveis blir de kvitt sine fremmede guder og renser seg. I Betel viser Gud seg igjen for Jakob, bekrefter navneendringen til Israel og velsigner ham med fruktbarhet og mange etterkommere som skal bli et stort folk. Deretter dør Rakel, Jakobs elskede kone, under fødselen av deres sønn Benjamin. Jakob begraver henne ved veien til Efrat. Senere dør også Isak, Jakobs far, og han begraves av sine to sønner, Esau og Jakob.

1Gud sa til Jakob: «Stå opp, dra opp til Betel og bli der. Bygg et alter der for Gud, som viste seg for deg da du flyktet fra din bror Esau.»

2Da sa Jakob til sin familie og alle som var med ham: «Fjern de fremmede gudene dere har, rens dere og skift klær.

3Vi skal stå opp og dra opp til Betel. Der vil jeg bygge et alter for Gud, som svarte meg på nødens dag og har vært med meg på veien jeg gikk.»

4De ga Jakob alle de fremmede gudene de hadde, og ringene de hadde i ørene, og Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem.

5Så brøt de opp, og Guds redsel kom over byene rundt dem, så de ikke forfulgte Jakobs sønner.

6Jakob og alt folket som var med ham, kom til Lus, som er i Kanaans land, det vil si Betel.

7Han bygde et alter der og kalte stedet El-Betel, for det var der Gud hadde åpenbart seg for ham da han flyktet fra sin bror.

8Debora, Rebekkas amme, døde og ble begravet under eika nedenfor Betel. Derfor kalte han stedet Allon-Bakut.

9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og han velsignet ham.

10Gud sa til ham: «Ditt navn er Jakob, men du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være ditt navn.» Så kalte han ham Israel.

11Gud sa til ham: «Jeg er Gud, Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange. Et folk, ja, en mengde av folkeslag skal stamme fra deg, og konger skal utgå fra dine lender.

12Og det landet jeg ga Abraham og Isak, gir jeg til deg, og til din ætt etter deg vil jeg gi landet.»

13Så forlot Gud ham på det stedet hvor han hadde talt med ham.

14Og Jakob reiste en steinstøtte på det stedet hvor han hadde talt med ham, en støtte av stein. Han helte drikkoffer over den og helte olje over den.

15Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.

16De dro fra Betel, og da det ennå var et stykke vei igjen til Efrat, fødte Rakel, og fødselen var vanskelig.

17Under den harde fødselen sa jordmoren til henne: «Vær ikke redd, for du skal få enda en sønn.»

18Da hun var i ferd med å utånde, for hun døde, kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.

19Så døde Rakel, og hun ble begravet ved veien til Efrat, det vil si Betlehem.

20Jakob reiste en steinstøtte over hennes grav. Den står der over Rakels grav den dag i dag.

21Israel brøt opp igjen og slo opp teltet sitt et stykke forbi Migdal-Eder.

22Mens Israel bodde i dette landet, gikk Ruben og lå med Bilha, sin fars medhustru, og Israel fikk høre om det. Jakob hadde tolv sønner.

23Sønnene til Lea var Ruben, Jakobs førstefødte, så Simeon, Levi, Juda, Isakar og Sebulon.

24Sønnene til Rakel var Josef og Benjamin.

25Sønnene til Rakels tjenestekvinne Bilha var Dan og Naftali.

26Og sønnene til Leas tjenestekvinne Silpa var Gad og Asjer. Dette var Jakobs sønner, som ble født for ham i Paddan-Aram.

27Jakob kom til sin far Isak i Mamre, i Kirjat-Arba, det vil si Hebron, der Abraham og Isak hadde bodd som innflyttere.

28Isak levde i hundre og åtti år.

29Så døde Isak og ble samlet til sitt folk, gammel og mett av dager. Hans sønner, Esau og Jakob, begravde ham.