Lukas 6
Kapittel 6
Lukas 6 beskriver flere hendelser og læresetninger fra Jesu liv. Kapittelet begynner med en konfrontasjon mellom Jesus og fariseerne om sabbatsreglene, der Jesus helbreder en mann på sabbaten og hevder at "Menneskesønnen er herre også over sabbaten." Deretter velger Jesus de tolv apostlene blant sine disipler og holder sin Bergpreken, hvor han formidler viktige læresetninger som saligprisningene, kjærlighetsbudet og lignelsen om de to husbyggerne. Han oppfordrer til å elske sine fiender, dømme ikke andre og være barmhjertige, slik Gud er barmhjertig.
1En gang på en sabbat gikk han gjennom kornåkrene, og disiplene hans plukket aks og spiste dem etter å ha gnedet dem i hendene.
2Noen av fariseerne sa: «Hvorfor gjør dere det som ikke er tillatt på sabbaten?»
3Jesus svarte dem: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han og mennene hans var sultne?
4Han gikk inn i Guds hus, tok fram skuebrødene, spiste dem og ga også til mennene sine, selv om det bare er prestene som har lov til å spise dem.»
5Og han la til: «Menneskesønnen er herre over sabbaten.»
6På en annen sabbat gikk han inn i synagogen og underviste. Der var det en mann med en hånd som var visnet.
7Skriftlærde og fariseere fulgte nøye med på ham for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne finne noe å anklage ham for.
8Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og kom fram.» Han reiste seg og kom fram.
9Da sa Jesus til dem: «Jeg spør dere: Er det tillatt å gjøre godt eller å gjøre ondt på sabbaten, å redde liv eller å ødelegge det?»
10Han så rundt på dem alle og sa til mannen: «Strekk ut hånden din.» Han gjorde det, og hånden hans ble frisk igjen.
11Men de ble fylt av raseri og diskuterte med hverandre hva de skulle gjøre med Jesus.
12I disse dagene gikk han ut på fjellet for å be, og han tilbrakte natten i bønn til Gud.
13Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine og valgte ut tolv av dem, som han også kalte apostler:
14Simon, som han ga navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob, Johannes, Filip, Bartolomeus,
15Matteus, Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon som ble kalt Seloten,
16Judas, sønn av Jakob, og Judas Iskariot, som ble en forræder.
17Han gikk ned med dem og stilte seg på et flatt sted. Der var det en stor mengde av hans disipler, og en stor folkemengde fra hele Judea, Jerusalem og kystområdene ved Tyros og Sidon.
18De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. Og de som var plaget av urene ånder, ble helbredet.
19Hele folkemengden prøvde å røre ved ham, for det gikk en kraft ut fra ham som helbredet alle.
20Da løftet han blikket mot disiplene sine og sa: «Salige er dere som er fattige, for Guds rike tilhører dere.
21Salige er dere som nå sulter, for dere skal bli mettet. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.
22Salige er dere når mennesker hater dere, når de utstøter dere, håner dere og kaster ut navnet deres som ondt, for Menneskesønnens skyld.
23Gled dere på den dagen og hopp av glede, for se, deres lønn er stor i himmelen. På samme måte gjorde deres fedre med profetene.
24Men ve dere som er rike, for dere har allerede fått deres trøst.
25Ve dere som nå er mette, for dere skal sulte. Ve dere som ler nå, for dere skal sørge og gråte.
26Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for det samme gjorde deres fedre med de falske profetene.
27Men til dere som hører sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere,
28velsign dem som forbanner dere, be for dem som mishandler dere.
29Om noen slår deg på den ene kinnet, så vend også det andre til. Og om noen tar kappen din, så nekt dem ikke trøyen heller.
30Gi til hver den som ber deg, og krever noen tilbake det som er ditt, så nekt dem ikke det.
31Som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.
32Om dere elsker dem som elsker dere, hvilken takk fortjener dere for det? For også syndere elsker dem som elsker dem.
33Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hvilken takk fortjener dere for det? Også syndere gjør det samme.
34Og om dere låner ut til dem fra hvem dere håper å få noe tilbake, hvilken takk fortjener dere for det? Syndere låner også ut til syndere for å få tilbake det samme.
35Men elsk deres fiender, gjør godt og lån ut uten å vente noe tilbake. Da vil deres lønn være stor, og dere vil være den Høyestes barn, for han er god mot de utakknemlige og onde.
36Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.
37Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.
38Gi, så skal dere få. Et godt mål, presset sammen, ristet og overfylt, vil bli gitt dere i fanget. For med det målet dere måler med, skal det måles opp til dere igjen.
39Han fortalte dem også en lignelse: «Kan en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften?
40En disippel står ikke over sin mester, men enhver som er fullt utlært, vil være som sin mester.
41Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men legger ikke merke til bjelken i ditt eget øye?
42Hvordan kan du si til din bror: ‘Bror, la meg ta ut flisen i øyet ditt,’ når du selv ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler! Ta først ut bjelken i ditt eget øye, og så kan du se klart nok til å ta ut flisen i din brors øye.
43For det er ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt, heller ikke et dårlig tre som bærer god frukt.
44Hvert tre blir kjent på sin frukt. For man plukker ikke fiken fra tornebusker, og man høster ikke druer fra tistler.
45Den gode personen bringer fram det gode fra det gode lageret i sitt hjerte, og den onde personen bringer fram det onde fra sitt onde lager. For munnen taler det hjertet er fullt av.
46Hvorfor kaller dere meg ‘Herre, Herre,’ og gjør ikke det jeg sier?
47Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem, jeg skal vise dere hvem han er lik.
48Han er lik en mann som bygde et hus, som gravde dypt og la grunnvollen på fjell. Da flommen kom, brøt elven seg mot det huset, men kunne ikke rikke det, for det var godt bygget.
49Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på jorden uten grunnvoll. Elven brøt seg mot det, og straks falt det sammen, og husets fall var stort.