Lukas 10
Kapittel 10
Lukas 10 handler om at Jesus sender ut 72 disipler to og to for å forkynne Guds rike og helbrede syke. Han gir dem instruksjoner og advarer om at de vil møte motstand. De skal ikke ta med seg ekstra bagasje, men stole på Guds forsørgelse gjennom mennesker de møter. Jesus formaner dem til å være som lam blant ulver og å velsigne hus de kommer til. Jesus gir også en lignelse om den barmhjertige samaritan, som hjelper en mishandlet mann langs veien, mens en prest og levitt ignorerer ham. Dette illustrerer betydningen av å elske sin neste og vise barmhjertighet. Til slutt besøker Jesus søstrene Marta og Maria. Marta er opptatt med gjestfrihet, mens Maria sitter ved Jesu føtter og lytter til hans undervisning. Jesus roser Maria for hennes valg og minner Marta om at det viktigste er å lytte til Guds ord.
1Etter dette utpekte Herren sytti to andre og sendte dem ut to og to foran seg til hver by og sted hvor han selv skulle komme.
2Han sa til dem: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens Herre om å sende ut arbeidere til sin høst.
3Gå! Se, jeg sender dere ut som lam blant ulver.
4Ta ikke med dere pung, sekk eller sko, og hils ikke på noen langs veien.
5Når dere kommer inn i et hus, så si først: ‘Fred til dette huset.’
6Og hvis det er noen der som er verdig til fred, skal deres fred hvile over ham. Men hvis ikke, skal den vende tilbake til dere.
7Bli i det samme huset, spis og drikk det de gir dere, for arbeideren er verd sin lønn. Ikke flytt fra hus til hus.
8Når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så spis det som settes fram for dere.
9Helbred de syke som er der, og si til dem: ‘Guds rike er kommet nær til dere.’
10Men når dere kommer inn i en by og de ikke tar imot dere, gå da ut i gatene og si:
11‘Selv støvet fra deres by som har festet seg til våre føtter, tørker vi av som et vitnesbyrd mot dere. Men vit dette, at Guds rike er kommet nær.’
12Jeg sier dere: På den dagen skal det være mer tålelig for Sodoma enn for den byen.
13Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For hvis de kraftige gjerningene som er gjort hos dere, hadde blitt gjort i Tyrus og Sidon, ville de for lenge siden ha omvendt seg og sittet i sekk og aske.
14Men det skal bli mer tålelig for Tyrus og Sidon ved dommen enn for dere.
15Og du, Kapernaum, skal du bli opphøyet til himmelen? Nei, du skal støtes ned til dødsriket.
16Den som hører på dere, hører på meg. Og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster han som sendte meg.
17De sytti to kom tilbake med glede og sa: «Herre, selv demonene underkaster seg oss i ditt navn.»
18Han sa til dem: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.»
19«Se, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner og over all fiendens makt, og ingenting skal skade dere.»
20Men gled dere ikke over at åndene underkaster seg dere, men gled dere over at navnene deres er innskrevet i himmelen.
21I den samme stunden jublet Jesus i Den Hellige Ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, Herre over himmel og jord, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige og åpenbart det for små barn. Ja, Far, for slik var din gode vilje.
22Alt er overgitt meg av min Far. Ingen kjenner hvem Sønnen er, uten Faren, og ingen kjenner hvem Faren er, uten Sønnen og den Sønnen vil åpenbare ham for.
23Så vendte han seg til disiplene og sa privat: «Salige er de øynene som ser det dere ser.
24For jeg sier dere: Mange profeter og konger ønsket å se det dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det dere hører, men fikk ikke høre det.»
25Og se, en lovkyndig reiste seg og sa for å sette ham på prøve: «Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
26Han sa til ham: «Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?»
27Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel, og av all din styrke, og av all din forstand, og din neste som deg selv.»
28Han sa til ham: «Du svarte rett. Gjør dette, og du skal leve.»
29Men han, som ville rettferdiggjøre seg selv, sa til Jesus: «Og hvem er min neste?»
30Jesus tok til orde og sa: «En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko og falt blant røvere. De kledde av ham, slo ham og gikk fra ham, og etterlot ham halvdød.
31Ved en tilfeldighet kom en prest ned den samme veien, og da han så mannen, gikk han forbi på den andre siden.
32På samme måte kom også en levitt til stedet, så ham og gikk forbi på den andre siden.
33Men en samaritan som var på reise, kom dit mannen var, og da han så ham, fikk han medynk med ham.
34Han gikk bort til ham, bandt om sårene hans og helte på olje og vin. Deretter løftet han ham opp på sitt eget dyr, førte ham til et vertshus og tok seg av ham.
35Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Ta deg av ham, og skulle du bruke mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’
36Hvem av disse tre synes du da var en neste for mannen som falt blant røverne?»
37Han sa: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus til ham: «Gå og gjør du det samme.»
38Mens de var på vei, gikk han inn i en landsby. En kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.
39Hun hadde en søster som het Maria, som satte seg ved Herrens føtter og lyttet til hans ord.
40Marta var opptatt med mye tjeneste. Hun kom bort og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at søsteren min har latt meg stå alene om å tjene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.»
41Men Herren svarte henne: «Marta, Marta, du er bekymret og urolig for mange ting.
42Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode delen, som ikke skal tas fra henne.»