Lukas 2
Kapittel 2
Lukas' evangelium 2 forteller om Jesu fødsel og barndom. Keiser Augustus beordrer en folketelling, og Josef og Maria drar til Betlehem, hvor Jesus blir født i en stall. Engler kunngjør fødselen til hyrdene som besøker det nyfødte barnet. Jesus blir omskåret og presentert i tempelet, der han blir anerkjent av den fromme Simeon og profetinnen Anna. Familien drar tilbake til Nasaret, hvor Jesus vokser opp og blir vis og sterk, elsket av Gud og mennesker.
1Det skjedde i de dager at det gikk ut et påbud fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.
2Dette var den første innskrivningen, og den ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria.
3Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by.
4Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by, som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,
5for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var gravid.
6Mens de var der, kom tiden da hun skulle føde.
7Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var plass for dem i herberget.
8Det var noen gjetere i samme område som lå ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.
9Og Herrens engel sto foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de ble meget redde.
10Men engelen sa til dem: "Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede, som skal være for hele folket:
11I dag er det født dere en frelser, som er Kristus, Herren, i Davids by.
12Og dette skal være et tegn for dere: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe."
13Med ett var det sammen med engelen en stor himmelsk hærskare som lovet Gud og sa:
14"Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i."
15Da englene hadde forlatt dem og gått tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: "La oss nå gå inn til Betlehem og se dette som har skjedd, og som Herren har kunngjort oss."
16De skyndte seg av sted og fant Maria og Josef, og barnet som lå i krybben.
17Da de hadde sett det, fortalte de om ordet som var blitt sagt dem om dette barnet.
18Og alle som hørte det, undret seg over det gjeterne fortalte dem.
19Men Maria tok vare på alle disse ordene og grunnet på dem i sitt hjerte.
20Gjeterne vendte tilbake, mens de priste og lovet Gud for alt de hadde hørt og sett, slik det var blitt sagt dem.
21Da åtte dager var gått og barnet skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det navnet engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.
22Og da renselsestiden, som Moseloven foreskriver, var omme, tok de ham med opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren,
23slik det står skrevet i Herrens lov: "Hvert guttebarn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren,"
24og for å ofre det som er foreskrevet i Herrens lov, et par turtelduer eller to dueunger.
25Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon. Denne mannen var rettferdig og gudfryktig, og han ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham.
26Og det var blitt åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede.
27Drevet av Ånden kom han til templet. Og da foreldrene bar Jesusbarnet inn for å gjøre med ham som skikken var etter loven,
28tok han ham på armene, lovpriste Gud og sa:
29"Nå lar du, Herre, din tjener fare herfra i fred, slik som du har sagt,
30for mine øyne har sett din frelse,
31som du har gjort i stand for alle folk,
32et lys til åpenbaring for hedningene og til ære for ditt folk Israel."
33Og hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham.
34Simeon velsignet dem og sa til Maria, hans mor: "Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt.
35Og også gjennom din egen sjel skal et sverd gå, for at mange hjerters tanker kan bli åpenbart."
36Det var også en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme. Hun var meget gammel. Etter sin jomfrutid hadde hun levd med sin mann i syv år,
37og hun var nå en enke på åttifire år. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud natt og dag med faste og bønn.
38Og hun kom fram på samme tid, lovpriste Gud og talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning.
39Da de hadde fullført alt etter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin egen by Nasaret.
40Barnet vokste og ble sterkt, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.
41Hvert år dro hans foreldre til Jerusalem for påskefesten.
42Og da han var tolv år, dro de opp som vanlig til festen.
43Da festdagene var over og de var på hjemvei, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem. Foreldrene hans visste det ikke,
44men trodde at han var i reisefølget. De gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og kjente.
45Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.
46Etter tre dager fant de ham i templet, der han satt midt blant lærerne, lyttet til dem og stilte dem spørsmål.
47Alle som hørte ham, var forundret over hans forstand og hans svar.
48Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa til ham: "Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med smerte."
49Han sa til dem: "Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?"
50Men de forsto ikke det ordet han talte til dem.
51Så gikk han ned med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor bevarte alle disse ordene i sitt hjerte.
52Og Jesus gikk fram i visdom og alder og i nåde hos Gud og mennesker.