Lukas 22
Kapittel 22
Lukas 22 forteller om hendelsene før og under Jesu korsfestelse. Judas Iskariot planlegger å forråde Jesus og inngår en avtale med de religiøse lederne. Jesus feirer påskemåltidet med disiplene, innstifter nattverden og forutsier at Peter vil fornekte ham tre ganger. I Getsemane ber Jesus om styrke, mens disiplene sovner. Judas forråder Jesus med et kyss, og han blir arrestert. Peter fornekter Jesus som forutsagt, og Jesus blir ført til jødiske rådet for rettergang.
1Høytiden for de usyrede brød, som kalles påske, nærmet seg.
2Yppersteprestene og de skriftlærde lette etter en måte å bli kvitt ham på, for de fryktet folket.
3Da gikk Satan inn i Judas, kalt Iskariot, som var en av de tolv.
4Han gikk bort og diskuterte med yppersteprestene og tempelvaktene hvordan han kunne forråde Jesus til dem.
5De ble glade og ble enige om å gi ham penger.
6Han gikk med på det og lette etter en anledning til å forråde Jesus til dem når det ikke var folk til stede.
7Dagen for de usyrede brøds høytid kom, da påskelammet skulle ofres.
8Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand påskemåltidet for oss, så vi kan spise.»
9De spurte ham: «Hvor vil du at vi skal gjøre det i stand?»
10Han svarte: «Når dere kommer inn i byen, vil en mann som bærer en krukke med vann møte dere. Følg etter ham inn i huset han går inn i.
11Og si til huseieren: ‘Mesteren spør: Hvor er gjesteværelset der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine?’
12Da vil han vise dere et stort rom oppe, som er ferdig tilrettelagt. Der skal dere gjøre i stand.»
13De dro av sted og fant det slik han hadde sagt til dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.
14Da tiden var inne, satte han seg til bords, og apostlene sammen med ham.
15Han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg lider.
16For jeg sier dere: Jeg skal ikke spise det igjen før det får sin oppfyllelse i Guds rike.»
17Så tok han et beger, takket Gud og sa: «Ta dette og del det mellom dere.
18For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av vintreet før Guds rike kommer.»
19Og han tok et brød, takket Gud, brøt det, ga dem og sa: «Dette er kroppen min, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»
20På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.
21Men se, hånden til den som forråder meg, er her med meg på bordet.
22For Menneskesønnen går bort slik det er bestemt, men ve den mannen som forråder ham!»
23De begynte å spørre seg imellom hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
24Det oppsto også en strid blant dem om hvem av dem som kunne regnes som den største.
25Men han sa til dem: «Kongene hersker over folkeslagene, og de som har makt over dem, kalles velgjørere.
26Men slik skal det ikke være blant dere. Tvert imot, den største blant dere skal være som den yngste, og lederen som tjeneren.
27For hvem er størst, den som sitter til bords eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er blant dere som en som tjener.
28Dere er de som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser.
29Og jeg tildeler dere et rike, slik min Far har tildelt meg,
30for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
31Simon, Simon! Se, Satan har bedt om å få sikte dere som hvete.
32Men jeg har bedt for deg at din tro ikke skal svikte. Og når du en gang vender om, skal du styrke dine brødre.
33Han sa til ham: «Herre, jeg er klar til å gå både i fengsel og i døden sammen med deg.»
34Men han sa: «Petter, jeg sier deg: Hanen skal ikke gale i dag før du tre ganger har fornektet at du kjenner meg.»
35Han sa til dem: «Da jeg sendte dere ut uten pung, sekk eller sandaler, manglet dere da noe?» De svarte: «Nei, ingenting.»
36Da sa han til dem: «Men nå, den som har en pung, skal ta den med, likeså sekken. Og den som ikke har sverd, skal selge kappen sin og kjøpe et.
37For jeg sier dere at dette skriftordet må oppfylles på meg: ‘Han ble regnet blant lovbrytere.’ For det som gjelder meg, har sin oppfyllelse.»
38De sa: «Herre, se, her er to sverd.» Han svarte: «Det er nok.»
39Han gikk ut og dro, som vanlig, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40Da han kom fram, sa han til dem: «Be om at dere ikke må falle i fristelse.»
41Han trakk seg litt unna dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba
42og sa: «Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.»
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
44I sin angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, utmattet av sorg.
46Han sa til dem: «Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke faller i fristelse.»
47Mens han ennå talte, kom det en folkemengde, og han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem. Han nærmet seg Jesus for å kysse ham.
48Men Jesus sa til ham: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?»
49Da de som var rundt ham, så hva som skulle skje, sa de: «Herre, skal vi slå til med sverd?»
50Og en av dem slo til tjeneren til ypperstepresten og hogg av ham det høyre øret.
51Men Jesus svarte: «La det være nok!» Og han rørte ved øret og helbredet ham.
52Så sa Jesus til yppersteprestene, tempelvaktene og de eldste som hadde kommet mot ham: «Er dere kommet ut med sverd og stokker som mot en røver?
53Hver dag var jeg hos dere i templet, og dere la ikke hånd på meg. Men dette er deres time, og mørkets makt.»
54De grep ham og førte ham bort og inn i yppersteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.
55De tente et bål midt i gården og satte seg ned sammen, og Peter satte seg ned blant dem.
56En tjenestejente så ham sitte ved lyset, stirret på ham og sa: «Denne mannen var også med ham.»
57Men han fornektet det og sa: «Kvinne, jeg kjenner ham ikke.»
58Litt senere så en annen ham og sa: «Du er også en av dem.» Men Peter sa: «Menneske, jeg er ikke det!»
59Omtrent en time senere fastholdt en annen det sterkt og sa: «Sannelig, denne mannen var også med ham, for han er også galileer.»
60Men Peter sa: «Menneske, jeg vet ikke hva du snakker om!» Og straks, mens han ennå talte, gol hanen.
61Herren snudde seg og så på Peter, og Peter husket Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: «Før hanen galer i dag, skal du fornekte meg tre ganger.»
62Og han gikk ut og gråt bittert.
63Mennene som holdt Jesus fanget, hånte ham og slo ham.
64De bandtfor øynene hans og spurte: «Profeter, hvem er det som slo deg?»
65Og de sa mange andre spottende ord mot ham.
66Da det ble dag, samlet folkets eldste seg, både yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham for sitt råd.
67De sa: «Hvis du er Messias, så si oss det.» Han svarte dem: «Om jeg sier det til dere, vil dere ikke tro.
68Og om jeg spør, vil dere ikke svare.
69Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høyre hånd.»
70Da sa de alle: «Så du er Guds Sønn?» Han svarte dem: «Dere sier selv at jeg er det.»
71De sa: «Hva trenger vi da videre vitnesbyrd? Vi har jo hørt det fra hans egen munn.»