Jesaja 8
Kapittel 8
Jesajas bok 8 handler om profeten Jesajas advarsler og formaninger til Israels folk. Han blir instruert av Gud til å skrive "Maher-shalal-hash-baz" på en tavle, som betyr "hastig bytte, raskt rov". Dette er et tegn på at Assyria snart vil invadere og plyndre både Israel og Syria. Gud ber Jesaja ikke følge folket som sier det er sammensvergelser og frykt i landet. I stedet skal han frykte Herren og holde seg nær Ham. Gud vil bli en helligdom for de trofaste, men en snublestein for dem som ikke tror. Jesaja oppfordrer folket til å søke Guds ord og vise tålmodighet i møte med vanskeligheter. Til slutt beskriver han mørket som vil ramme landet, men gir også håp om at lyset vil skinne igjen for de rettferdige.
1Herren sa til meg: «Ta en stor tavle og skriv på den med vanlige bokstaver: ‘Raskt bytte, lett fangst.’»
2Jeg tok pålitelige vitner til å være til stede, presten Uria og Sakarja, sønn av Jeberekja.
3Så gikk jeg til profetinnen, og hun ble gravid og fødte en sønn. Da sa Herren til meg: «Kall ham Raskt bytte, lett fangst.
4For før gutten kan si ‘pappa’ eller ‘mamma’, skal rikdommen i Damaskus og byttet fra Samaria bæres bort foran kongen av Assyria.»
5Herren talte til meg igjen og sa:
6«Fordi dette folket har avvist Siloas myke vann og gleder seg over Resin og Remaljas sønn,
7derfor, se, lar Herren de mektige og store vannene i Eufrat flomme opp over dem – kongen av Assyria og all hans prakt. Den skal stige over alle sine bredder
8og flomme inn over Juda, skylle over og gå videre, nå helt opp til halsen. Og dens utstrakte vinger skal fylle bredden på ditt land, Immanuel!
9Bryt opp, dere folk, og bli knust! Lytt, alle fra fjerne land! Rust dere, og bli knust! Rust dere, og bli knust!
10Legg en plan, men den skal spoleres! Si et ord, men det skal ikke lykkes! For Gud er med oss.
11For slik talte Herren til meg med sterk hånd og advarte meg mot å følge dette folkets vei:
12«Dere skal ikke kalle alt dette folket kaller en sammensvergelse. Dere skal ikke frykte det de frykter, ikke være redde.
13Det er Herren over hærskarene dere skal holde hellig, han skal dere frykte, han skal dere grue.
14Han skal være et hellig sted, men en stein å snuble over og en klippe å falle på for begge Israels hus, en snare og en felle for innbyggerne i Jerusalem.
15Mange skal snuble over den, falle og slå seg, bli fanget i snaren og tatt til fange.
16Bind vitnesbyrdet til segl blant mine disipler!
17Jeg vil vente på Herren, som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus, jeg vil sette mitt håp til ham.
18Se, jeg og barna Herren har gitt meg, er tegn og varsler i Israel fra Herren over hærskarene, som bor på Sionfjellet.
19Når de sier til dere: «Spør gjenferdene og spåmennene som hvisker og mumler. Skal ikke et folk spørre sine guder, spørre de døde på vegne av de levende?»
20til loven og til vitnesbyrdet! Sier de ikke dette, er det fordi det ikke finnes lys i dem.
21Da skal de fare gjennom landet, hardt presset og sultne. Og når de sulter, skal de bli sinte og forbanne sin konge og sin Gud. De skal vende blikket oppover,
22og se mot jorden, men der skal de bare se nød og mørke, angst og dyp natt.
23Men det skal ikke alltid være mørkt der hvor det nå er trengsel. Tidligere vanæret han Sebulons land og Naftalis land, men i framtiden skal han ære Galilea ved folkeslagene, veien ved havet, landet på den andre siden av Jordan.