Jesaja 63
Kapittel 63
Jesajas bok 63 er en del av Det gamle testamentet og inneholder profetier om Guds dom og frelse. Kapittelet begynner med et syn der Gud framstår som en kriger dekket i blod, som representerer hans rettferdige vrede over synd og urettferdighet. Videre minnes Guds folk om hans kjærlighet og nåde gjennom tidligere redningsaksjoner, spesielt utgangen fra Egypt. De innrømmer sin egen synd og oppfordrer Gud til å handle på nytt for å redde dem fra deres lidelser. Jesaja 63 understreker Guds rettferdighet, nåde og omsorg for sitt folk, samtidig som det viser menneskets behov for guddommelig inngripen.
1Hvem er denne som kommer fra Edom, i fargede klær fra Bozra, denne som er praktfull i sin drakt, som marsjerer i sin store styrke? «Det er jeg, som taler i rettferdighet, mektig til å redde.»
2Hvorfor er dine klær røde, og dine klær som dem som tråkker i vinpressen?
3«Jeg har tråkket vinpressen alene, og blant folkene var det ingen med meg. Jeg tråkket dem i min vrede og trampet dem ned i min harme. Deres blod sprutet på mine klær, og jeg flekket til all min drakt.
4For hevnens dag var i mitt hjerte, og året for min innløsning var kommet.
5Jeg så meg om, men det var ingen som hjalp; jeg var forferdet, men det var ingen som støttet. Derfor hjalp min egen arm meg, og min harme støttet meg.
6Jeg tråkket ned folkene i min vrede og gjorde dem beruset i min harme, og jeg lot deres blod renne ut på jorden.»
7Jeg vil fortelle om Herrens nådegjerninger, om Herrens pris, etter alt det Herren har gjort mot oss, og den store godhet mot Israels hus, som han har vist dem etter sin barmhjertighet og etter sin store nåde.
8For han sa: «Sannelig, de er mitt folk, barn som ikke vil bedra.» Så ble han deres frelser.
9I all deres nød var det ingen nød for ham. Hans eget ansikts engel frelste dem. I sin kjærlighet og i sin medynk løste han dem ut. Han løftet dem opp og bar dem, alle dager fra gammel tid.
10Men de var opprørske og bedrøvet hans hellige Ånd. Derfor vendte han seg til å bli deres fiende, han selv kjempet mot dem.
11Da husket hans folk de gamle dager, Moses. Hvor er han som førte dem opp fra havet med hyrden for sin flokk? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i deres midte,
12som ledet dem ved sin mektige høyre hånd, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn,
13som ledet dem gjennom dypet som en hest i ørkenen, slik at de ikke snublet?
14Som en buskap som går ned i dalen, ledet Herrens Ånd dem til hvile. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
15Se ned fra himmelen og se fra din hellige og herlige bolig. Hvor er din nidkjærhet og din styrke, ditt hjertes banken og din barmhjertighet? Hold deg ikke tilbake for meg.
16For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår løser fra evighet er ditt navn.
17Hvorfor, Herre, lar du oss vike fra dine veier, gjør vårt hjerte hardt så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, stammene som er din arv.
18En kort tid eide ditt hellige folk landet, våre fiender har tråkket ned din helligdom.
19Vi er blitt som de du aldri har styrt, som de som ikke er kalt ved ditt navn. Å, at du ville rive himmelen i stykker og komme ned, så fjellene ristet for ditt ansikt.