Jesaja 64
Kapittel 64
Jesajas bok 64 er et rop til Gud om å gripe inn og vise sin makt. Profeten Jesaja ber Gud om å rive himmelen i stykker, stige ned og la fjellene skjelve for hans nærvær. Han minner Gud om at ingen andre guder kan sammenlignes med ham og at han har utført store gjerninger som mennesker ikke kunne forutse. Jesaja innrømmer Israels folks synder og erkjenner at de er urene og har handlet illojalt mot Gud. Han ber om tilgivelse og ber Gud huske sitt folk, selv om de har syndet. Jesaja avslutter kapitlet ved å appellere til Guds barmhjertighet og be om restaurering av Israel.
1Som ild tennes av vann, som ild får vann til å koke – for å gjøre ditt navn kjent for dine motstandere, slik at nasjonene skal skjelve for ditt åsyn.
2Da du gjorde fryktinngytende ting vi ikke ventet, kom du ned, og fjellene ristet for ditt åsyn.
3Fra gammelt av har ingen hørt, intet øre oppfattet, intet øye sett noen Gud foruten deg, som handler for dem som venter på ham.
4Du møter den som med glede gjør rettferdighet, de som minnes deg på dine veier. Se, du var vred, og vi syndet. I våre synder har vi vært lenge, og skal vi bli frelst?
5Vi har alle blitt som en som er uren, og alle våre rettferdige gjerninger er som et urent klede. Vi visner alle som løv, og våre misgjerninger blåser oss bort som vinden.
6Det er ingen som påkaller ditt navn, som våkner opp for å holde fast ved deg. For du har skjult ditt ansikt for oss og latt oss tæres opp av våre misgjerninger.
7Men nå, Herre, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verk av dine hender.
8Vær ikke forferdelig vred, Herre, og husk ikke på synden for alltid. Se, vennligst, vi er alle ditt folk.
9Dine hellige byer har blitt en ørken. Sion har blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
10Vårt hellige og herlige hus, hvor våre fedre lovet deg, er brent opp av ild, og alle våre kjære steder er blitt ruiner.
11Vil du holde deg tilbake, Herre, etter dette? Vil du tie og plage oss så sterkt?