Jesaja 47
Kapittel 47
Jesajas bok 47 er et profetisk kapittel som beskriver Babylons fall og ydmykelse. Profeten Jesaja advarer Babylon om at deres hovmod og trygghet vil føre til deres undergang. Babylon, som symboliserer en stolt og mektig nasjon, blir sammenlignet med en ung kvinne som blir tvunget til å bli slave og utføre hardt arbeid. Guds straff mot Babylon vil være uunngåelig, og selv deres magi og vismenn vil ikke kunne redde dem fra ødeleggelsen. Dette kapitlet understreker Guds rettferdighet og hans evne til å dømme nasjoner for deres handlinger.
1Sett deg ned i støvet, jomfru, datter av Babylon! Sett deg på bakken uten trone, datter av kaldeerne! For du skal ikke lenger kalles skjør og øm.
2Ta kvernen og mal mel. Ta av deg sløret, løft opp skjørtet, blottlegg lårene, vade gjennom elvene.
3Din nakenhet skal bli avdekket, og din skam skal bli sett. Jeg vil ta hevn, og ingen skal hindre meg.
4Vår gjenløser, Herren over hærskarene er hans navn, Israels Hellige.
5Sett deg stille og gå inn i mørket, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles rikenes dronning.
6Jeg var sint på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og ga dem i dine hender. Du viste dem ingen barmhjertighet; selv på de gamle la du et svært tungt åk.
7Du sa: 'Jeg skal være en evig dronning.' Men du tenkte ikke på disse tingene eller husket på hvordan det ville ende.
8Hør nå dette, du som er gitt til nytelser, som bor trygt, som sier i ditt hjerte: 'Jeg, og ingen annen! Jeg skal ikke sitte som enke eller vite hva barnløshet er.'
9Men disse to tingene skal komme over deg brått, på én dag: barnløshet og enkedom. De skal komme over deg i fullt mål, på grunn av dine mange trolldomskunster, på grunn av din store heksekraft.
10Du stolte på din ondskap og sa: 'Ingen ser meg.' Din visdom og kunnskap førte deg vill, og du sa i ditt hjerte: 'Jeg, og ingen annen.'
11Derfor skal ulykke komme over deg, og du vil ikke vite hvordan du skal mane den bort. Ødeleggelse skal falle over deg, som du ikke vil kunne gjøre godt igjen. Plutselig skal du bli rammet av en katastrofe du ikke aner.
12Stå nå fast med dine trolldomskunster og dine mange hekserier, som du har slitt med fra din ungdom! Kanskje du kan ha nytte av dem, kanskje du kan skremme noen.
13Du er trett av dine mange råd. La nå astrologene, stjerneleserne, månedsvarslerne, komme frem og redde deg fra det som skal komme over deg.
14Se, de er som strå som ilden brenner opp. De kan ikke redde seg selv fra flammene. Det er ingen glør å varme seg ved, ingen ild å sitte foran.
15Slik er det med dem du har slitt med, de du har handlet med fra din ungdom. Hver av dem vandrer sin vei, det er ingen som redder deg.