Jesaja 46
Kapittel 46
Jesajas bok 46 handler om Guds herredømme og hans evne til å forutsi fremtiden. Profeten Jesaja kritiserer avgudsdyrkelsen av de babylonske gudene Bel og Nebo, som blir framstilt som svake og byrdefulle, i motsetning til den allmektige Gud. Gud minner Israels folk om at han har tatt vare på dem siden deres fødsel og vil fortsette å gjøre det. Han understreker sin unike posisjon som den eneste sanne Gud og utfordrer falske guder til å forutsi hva som skal skje. Gud kunngjør at han vil redde sitt folk fra fangenskap i Babylon ved hjelp av Kyros, perserkongen, som er utpekt som hans redskap. Dette viser Guds suverenitet og kontroll over historien.
1Bel bøyer seg, Nebo synker sammen, deres avguder er lagt på dyr og fe. Deres byrder er blitt til en byrde for den slitne.
2De synker sammen, de bøyer seg alle sammen, de kan ikke redde byrden, men går selv i fangenskap.
3Hør på meg, Jakobs hus, og all resten av Israels hus, dere som er båret av meg fra mors liv, som er båret fra mors skjød.
4Selv til deres alderdom er jeg den samme, og til deres grå hår vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil løfte dere, jeg vil bære og redde dere.
5Hvem vil dere ligne meg med og sette lik meg? Hvem vil dere sammenligne meg med, så vi blir like?
6De som øser ut gull fra pungen og veier opp sølv på vekten, de leier en gullsmed som lager en gud av det. Så faller de ned og tilber.
7De løfter den på skulderen, de bærer den og setter den på plassen dens, og den står der. Fra stedet den står, kan den ikke rikke seg. Roper noen til den, kan den ikke svare, den kan ikke redde ham fra hans trengsel.
8Husk dette og vær menn, ta det til hjerte, dere overtredere.
9Husk de tidligere ting fra gammel tid, for jeg er Gud, og det er ingen annen Gud, og det er ingen som er som meg.
10Jeg forkynner fra begynnelsen hva som skal komme, og fra gammel tid det som ennå ikke er gjort. Jeg sier: Min plan skal stå fast, og alt jeg vil, det gjør jeg.
11Jeg kaller en rovfugl fra øst, en mann til å utføre min plan fra et fjernt land. Det jeg har sagt, det lar jeg komme. Det jeg har planlagt, det gjør jeg.
12Hør på meg, dere hardhjertede, dere som er langt fra rettferdighet.
13Jeg bringer min rettferdighet nær, den er ikke langt unna, og min frelse skal ikke drøye. Jeg vil sette frelse i Sion, til Israel min herlighet.