Dommerne 5
Kapittel 5
Dommernes bok 5, også kjent som Debora og Baraks sang, er en del av Det gamle testamentet i Bibelen. Kapittelet inneholder en poetisk sang som feirer Israels seier over kanaaneerne, ledet av profetinnen Debora og hærføreren Barak. Sangen beskriver hvordan Guds folk ble undertrykt på grunn av deres synder, men at Gud oppreiste Debora og Barak for å befri dem fra kanaaneernes tyranni. Seieren ble sikret ved hjelp av Jael, som drepte fiendenes leder, Sisera. Dommernes bok 5 understreker viktigheten av å stole på Gud og adlyde hans bud.
1Den dagen sang Debora og Barak, sønn av Abinoam, denne sangen:
2«Lover HERREN! For Israels ledere ledet an, folket stilte villig opp. Lov HERREN!
3Hør, dere konger! Lytt, dere fyrster! Jeg, jeg vil synge for HERREN, jeg vil lovsynge HERREN, Israels Gud.
4HERREN, da du dro ut fra Se'ir, da du skred fram fra Edoms marker, skalv jorden, også himmelen rant, også skyene rant vann.
5Fjellene rann for HERRENS åsyn, det Sinai for HERREN, Israels Guds åsyn.
6I Samgars dager, i Ja'els dager, var veiene folketomme, de som gikk på stier, gikk på krokveier.
7Landsbyene i Israel lå øde, de lå øde til jeg, Debora, sto opp, til jeg sto opp som en mor i Israel.
8Gud valgte nye ledere, da var det krig i portene. Skjold var ikke å se, ikke spyd, blant førti tusen i Israel.
9Mitt hjerte er med Israels ledere, med de frivillige blant folket. Lov HERREN!
10Dere som rir på hvite esler, dere som sitter på tepper, og dere som går langs veien, fortell det!
11Ved lyden av bueskyttere mellom vanningsstedene, der skal de fortelle om HERRENS rettferdige gjerninger, hans rettferdige gjerninger mot hans landsbyer i Israel. Da gikk HERRENS folk ned til portene.
12Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp, bryt ut i sang! Stå opp, Barak, og ta dine fanger, du sønn av Abinoam.
13Da dro en rest av de edle ned til folket. HERREN dro ned til meg blant heltene.
14Fra Efra'im kom de, de som har sin rot i Amalek. Etter deg, Benjamin, blant dine stammer. Fra Makir dro ledere ned, og fra Sebulon de som bærer lederstav.
15Og fyrstene i Issakar var med Debora. Som Issakar, slik var Barak. Han ble sendt til dalen på føttene. I Re'ubens grender var det stor hjertegransking.
16Hvorfor satt du mellom gjeterhyttene for å høre på fløytespill for sauene? I Re'ubens grender var det stor hjertegransking.
17Gilead ble værende på den andre siden av Jordan. Og Dan, hvorfor holdt han seg ved skipene? Aser satt ved havets kyst og ble værende ved sine havner.
18Sebulon er et folk som satte livet på spill, Naftali også, på høydene i marken.
19Kongene kom og kjempet, da kjempet Kana'ans konger ved Ta'anak, ved Megiddos vann. Men sølv tok de ikke som bytte.
20Fra himmelen kjempet stjernene, fra sine baner kjempet de mot Sisera.
21Kisjons strøm skyllet dem bort, den eldgamle strømmen, Kisjons strøm. Tråkk fram, min sjel, med kraft!
22Da hamret hestehovene fra galopperende, galopperende hingster.
23Forbann Meros, sier HERRENS engel, forbann dets innbyggere, for de kom ikke HERREN til hjelp, HERREN til hjelp mot heltene.
24Måtte Ja'el, Hebers kones kone, være velsignet blant kvinner, velsignet i teltet blant kvinner.
25Vann ba han om, melk ga hun, i en fyrsteskål bar hun fram fløte.
26Hun rakte hånden ut etter teltpluggen, høyre hånd etter arbeidsmennenes hammer. Hun slo Sisera, knuste hans hode, slo og gjennomboret hans tinning.
27Ved hennes føtter bøyde han seg, falt, lå. Ved hennes føtter bøyde han seg, falt. Der han bøyde seg, der falt han om, død.
28Gjennom vinduet så Siseras mor ut, gjennom gitteret ropte hun: ‘Hvorfor drøyer hans vogn med å komme? Hvorfor går hestenes hovslag så sent?’
29De klokeste av hennes prinsesser svarer, ja, hun svarer seg selv:
30‘De finner nok bytte, de deler det. En jente, to jenter for hver kriger, fargerikt tøy til Sisera, fargerikt brodert tøy, to broderier til halsen på byttet.’
31Måtte alle dine fiender gå til grunne slik, HERRE! Men de som elsker ham, skal være som solen når den går opp i sin makt.» Og landet hadde fred i førti år.