Dommerne 21
Kapittel 21
Dommernes bok 21 handler om Benjamins stamme som nesten ble utryddet etter en borgerkrig med de andre israelittiske stammene. For å hindre Benjamins stamme i å dø ut, bestemmer israelittene seg for å finne koner til de gjenværende mennene. De angriper først Jabes-Gilead og tar derfra jomfruer som de gir til Benjaminittene. Dette er imidlertid ikke nok, så de råder Benjaminittene til å kidnappe jomfruer fra Silodansens festival og ta dem til koner. På denne måten blir Benjamins stamme reddet fra utryddelse.
1Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.
2Folket kom til Betel og satt der til kvelden foran Gud. De løftet opp sin røst og gråt bittert.
3De sa: «Hvorfor, Herre, Israels Gud, har dette skjedd i Israel, at en stamme mangler i Israel i dag?»
4Neste dag bygde folket et alter der og ofret brennoffer og fredsoffer.
5Israels barn spurte: «Hvem blant alle Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mizpa?» For det var tatt en stor ed om at den som ikke kom opp til Herren i Mizpa, skulle drepes.
6Israels barn angret på det som hadde skjedd med sin bror Benjamin og sa: «I dag er en stamme blitt utryddet fra Israel.
7Hva skal vi gjøre for de gjenværende for å skaffe dem koner, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke skal gi dem noen av våre døtre til koner?»
8De spurte: «Hvilken av Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mizpa?» Og se, ingen fra Jabesj i Gilead var kommet til leiren, til forsamlingen.
9For da folket ble talt, var det ingen av innbyggerne i Jabesj i Gilead der.
10Forsamlingen sendte dit tolv tusen av de tapreste mennene og befalte dem: «Gå og slå innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverd, også kvinnene og barna.
11Dette er det dere skal gjøre: Dere skal bannlyse alle menn og alle kvinner som har hatt samleie med en mann.»
12Blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fant de fire hundre unge kvinner som var jomfruer og som ikke hadde hatt samleie med en mann. De brakte dem til leiren i Sjilo, som ligger i Kanaans land.
13Hele forsamlingen sendte bud og talte til Benjaminittene ved Rimmonklippen og tilbød dem fred.
14Benjaminittene kom tilbake på den tiden, og de ga dem kvinnene som de hadde spart livet til fra kvinnene i Jabesj i Gilead. Men det var ikke nok for dem.
15Folket angret på Benjamin fordi Herren hadde laget en åpning i Israels stammer.
16De eldste i forsamlingen sa: «Hva skal vi gjøre med de gjenværende for å skaffe dem koner, siden kvinnene i Benjamin er utryddet?»
17De sa: «En arv for de overlevende i Benjamin må bevares, så en stamme ikke blir utryddet fra Israel.
18Men vi kan ikke gi dem koner fra våre døtre, for Israels barn har sverget: 'Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.'»
19De sa: «Se, det er en årlig fest for Herren i Sjilo, som ligger nord for Betel, på østsiden av veien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebona.»
20Så ga de Benjaminittene dette rådet: 'Gå og gjem dere i vingårdene.
21Se etter, og når dere ser at Shilos døtre kommer ut for å danse i rekkene, da skal dere komme ut fra vingårdene, hver mann gripe en kvinne fra Shilos døtre og ta henne med til Benjamins land.
22Og når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: 'Vær nå snille mot dem for vår skyld, siden vi ikke fikk tatt kvinner til hver mann i krigen. Og dere ga dem ikke til dem, ellers ville dere nå være skyldige.'
23Benjaminitene gjorde slik, og tok kvinner i henhold til deres antall blant de dansende de hadde bortført. Deretter dro de tilbake til sin arv, bygde opp byene og bosatte seg i dem.
24På den tiden dro Israels barn derfra, hver til sin stamme og familie, og de gikk ut derfra, hver til sin arv.
25I de dagene var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde det som var rett i sine egne øyne.