2. Korinter 5
Kapittel 5
2 Korinterbrev 5 handler om tro, håp og kjærlighet i forhold til det evige liv. Paulus skriver at våre jordiske kropper er som telt, midlertidige boliger, og at vi lengter etter våre himmelske kropper. Han understreker viktigheten av å leve etter troen og ikke etter det vi ser. Paulus minner oss om at vi alle skal stå frem for Kristi domstol og bli dømt etter våre handlinger. Videre beskriver Paulus hvordan Gud har gitt oss oppdraget å formidle budskapet om forsoning mellom Gud og mennesker gjennom Jesus Kristus. Vi er altså ambassadører for Kristus, og Gud ber oss på hans vegne om å bli forsonet med ham. Til slutt understreker Paulus at den som er i Kristus, er en ny skapning, og at det gamle er borte og alt er blitt nytt.
1For vi vet at hvis vårt jordiske telt blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, et evig hus i himmelen, ikke bygd med hender.
2For i dette sukker vi, lengtende etter å bli kledd med vår bolig fra himmelen.
3Så sant vi da blir kledd og ikke blir funnet nakne.
4For vi som er i dette teltet, sukker under byrden, fordi vi ikke ønsker å bli avkledd, men å bli påkledd, slik at det dødelige blir oppslukt av livet.
5Og han som har forberedt oss for dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som en forskuddsgaranti.
6Så er vi alltid frimodige, og vet at så lenge vi bor i kroppen, er vi borte fra Herren.
7For vi vandrer i tro, ikke i syn.
8Vi er frimodige, ja, og foretrekker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.
9Derfor gjør vi det også til vårt mål, enten vi er hjemme eller borte, å være til behag for ham.
10For vi må alle fremstilles for Kristi domstol, for at hver enkelt kan få igjen for det han har gjort i kroppen, enten det er godt eller ondt.
11Da vi kjenner frykten for Herren, prøver vi å overbevise mennesker. Men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper at vi også er åpenbare i deres samvittigheter.
12Vi roser oss ikke på nytt overfor dere, men gir dere anledning til å være stolte av oss, slik at dere kan ha noe å si til dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
13For om vi er fra oss selv, er det for Gud; og om vi er ved sans og samling, er det for dere.
14For Kristi kjærlighet driver oss, fordi vi er overbevist om at én døde for alle, derfor er alle døde.
15Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem.
16Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter kjødet. Om vi også har kjent Kristus etter kjødet, kjenner vi ham nå ikke lenger slik.
17Derfor, om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi, se, det nye er blitt til.
18Men alt dette er fra Gud, som forlikte oss med seg selv ved Kristus og ga oss forlikelsens tjeneste.
19Det vil si at Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv, idet han ikke tilregnet dem deres overtredelser, og han har betrodd oss ordet om forlikelsen.
20Så er vi da sendebud på Kristi vegne, som om Gud selv maner gjennom oss. Vi ber på Kristi vegne: La dere forlike med Gud.
21Han som ikke kjente til synd, ble gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle bli Guds rettferdighet.