2. Korinter 2
Kapittel 2
2 Korinterbrev 2 handler om Paulus' beslutning om å ikke besøke korinterne igjen for å spare dem for smerte. Han ønsker at deres glede skal være hans glede og oppfordrer til tilgivelse og trøst for den som har forårsaket sorg i menigheten. Videre understreker han sin rolle som en Guds tjener og spredning av Kristi kunnskap, og sammenligner dette med en duft som enten fører til liv eller død, avhengig av mottakerens respons.
1Jeg bestemte meg for dette, å ikke igjen komme til dere med sorg.
2For hvis jeg gjør dere sorgfulle, hvem er det da som kan glede meg, annet enn den som blir sorgfull av meg?
3Og jeg skrev dette for at jeg, når jeg kom, ikke skulle ha sorg fra dem som burde gjøre meg glad, for jeg stoler på dere alle, at min glede er alles glede.
4For jeg skrev til dere i stor nød og med et angstfullt hjerte, gjennom mange tårer, ikke for at dere skulle bli sorgfulle, men for at dere skulle kjenne den store kjærligheten jeg har til dere.
5Men hvis noen har forårsaket sorg, er det ikke meg han har sorggjort, men delvis - for å ikke legge for mye på dere - dere alle.
6Straffen som ble pålagt av flertallet, er tilstrekkelig for en slik person,
7så dere heller bør tilgi og trøste ham, for at han ikke skal bli overveldet av for stor sorg.
8Derfor oppfordrer jeg dere til å bekrefte deres kjærlighet til ham.
9For dette skrev jeg også, for å teste dere og se om dere er lydige i alt.
10Til hvem dere tilgir noe, tilgir jeg også. For det jeg har tilgitt, hvis jeg har tilgitt noe, har jeg tilgitt for deres skyld i Kristi nærvær,
11for at vi ikke skal bli utnyttet av Satan, for vi er ikke uvitende om hans planer.
12Da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og en dør ble åpnet for meg i Herren,
13hadde jeg ingen ro i min ånd fordi jeg ikke fant min bror Titus der. Så tok jeg avskjed med dem og dro videre til Makedonia.
14Men Gud være takk, som alltid leder oss i triumf i Kristus, og som gjennom oss sprer kunnskapens duft overalt.
15For vi er en Kristi duft for Gud blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt,
16for de ene en duft av død til død, men for de andre en duft av liv til liv. Og hvem er skikket for dette?
17For vi er ikke som så mange, som handler med Guds ord for egen vinning, men som av oppriktighet, som fra Gud, taler vi i Kristus for Guds åsyn.