2. Korinter 3
Kapittel 3
2 Korinterbrev 3 handler om Paulus' tjeneste og budskap. Han understreker at han ikke trenger anbefalingsbrev for å bevise sin autoritet, da korinterne selv er hans "brev", skrevet i hjertene deres. Paulus sammenligner den gamle pakten med Moses og den nye pakten i Kristus. Den gamle pakten, preget av bokstaven og død, er mindreverdig sammenlignet med den nye pakten, som bringer Ånden og liv. Paulus hevder at hans tjeneste er mer strålende enn Moses', siden sistnevnte måtte dekke ansiktet sitt fordi det glødet etter å ha møtt Gud. I Kristus er sløret fjernet, og troende kan nå se Guds herlighet med utildekkede ansikter.
1Begynner vi igjen å anbefale oss selv? Eller trenger vi, som noen, anbefalingsbrev til dere eller fra dere?
2Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
3Det er klart at dere er et brev fra Kristus, formidlet av oss, skrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men på hjertets kjødtavler.
4En slik tillit har vi gjennom Kristus overfor Gud.
5Ikke fordi vi av oss selv er i stand til å tenke ut noe som kommer fra oss selv, men vår dyktighet kommer fra Gud.
6Han har også gjort oss dyktige til å være tjenere for en ny pakt, ikke av bokstaven, men av Ånden. For bokstaven dreper, men Ånden gir liv.
7Men hvis tjenesten som fører til død, inngravert med bokstaver på steintavler, kom med herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på Moses' ansikt på grunn av hans ansikts herlighet, som var forgjengelig,
8hvor mye mer skal da tjenesten av Ånden være i herlighet?
9For hvis tjenesten som fører til fordømmelse var herlig, er tjenesten som fører til rettferdighet mye mer overstrømmende i herlighet.
10For selv det som en gang var herlig, har ikke herlighet nå, i sammenligning med den overveldende herligheten.
11For hvis det som var forgjengelig, kom med herlighet, hvor mye mer kommer da det som varer, i herlighet!
12Siden vi da har et slikt håp, bruker vi stor frimodighet,
13og ikke som Moses, som la et slør over sitt ansikt for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som var forgjengelig.
14Men deres sinn ble forherdet. For inntil den dag i dag forblir det samme sløret uoppløst ved lesningen av den gamle pakt, fordi det bare i Kristus blir fjernet.
15Ja, til denne dag, når Moses leses, ligger et slør over deres hjerte.
16Men når det vender seg til Herren, blir sløret tatt bort.
17Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.
18Og vi alle som med utildekket ansikt speiler Herrens herlighet, blir forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.