2. Korinter 4
Kapittel 4
2 Korinterbrev 4 handler om Paulus' tjeneste og tro på Guds kraft. Han beskriver hvordan han ikke mister motet, selv om han møter motgang, fordi han tjener Gud med ren samvittighet. Paulus understreker at evangeliet er skjult for dem som er fortapt, men åpenbart for de troende. Han snakker også om menneskers skrøpelighet og sammenligner seg selv med leirkrukker som inneholder en stor skatt, nemlig Guds kraft. Paulus forklarer at lidelser og prøvelser er midlertidige, og at de fører til en evig herlighet som langt overgår dem. Til slutt minner han leserne om at de bør fokusere på det usynlige og evige, ikke det synlige og forgjengelige.
1Derfor, siden vi har denne tjenesten, slik som vi har fått barmhjertighet, mister vi ikke motet.
2Men vi har sagt nei til skjulte skamfulle veier, ikke gått med på svik eller forfalsket Guds ord. I stedet stiller vi oss åpent fram for Guds ansikt, og anbefaler oss selv til enhver menneskes samvittighet med sannhetens åpenbaring.
3Og selv om vårt evangelium er tildekket, er det tildekket blant dem som går fortapt.
4Blant disse har guden for denne verden blindet de vantros tanker, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.
5For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre, og oss selv som deres tjenere for Jesu skyld.
6For Gud, som sa: «Lys skal skinne ut av mørket,» har latt lyset skinne i våre hjerter for å gi kunnskapens lys om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt.
7Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss.
8Vi er presset på alle kanter, men ikke knust; vi er forvirret, men ikke fortvilet.
9Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt.
10Alltid bærer vi Jesu død i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp.
11For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår dødelige kropp.
12Så virker døden i oss, men livet i dere.
13Men ettersom vi har samme troens ånd, i samsvar med det som er skrevet: «Jeg trodde, derfor talte jeg,» tror også vi, og derfor taler vi.
14Vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, også vil reise oss opp med Jesus og føre oss fram sammen med dere.
15For alt er for deres skyld, slik at nåden som når ut til flere, kan få takknemligheten til å flomme over, til Guds ære.
16Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske brytes ned, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
17For vår korte og lette trengsel arbeider for oss en evig, uendelig og overveldende herlighet.
18Vi fester ikke blikket på det som ses, men på det som ikke ses. For det som ses, er midlertidig, men det som ikke ses, er evig.