2. Korinter 12
Kapittel 12
I 2 Korinterbrev 12 forteller Paulus om sine åpenbaringer og lidelser som apostel. Han beskriver hvordan han ble tatt opp til det tredje himmel og mottok uutsigelige ord fra Gud, men nekter å skryte av dette for å unngå selvhevdelse. I stedet fokuserer han på sin egen svakhet, da en "torn i kjødet" ble gitt ham for å hindre hovmod. Paulus ba til Gud om å bli kvitt denne plagen, men Gud sa at Hans nåde var nok og at kraften fullendes i svakhet. Derfor aksepterer Paulus sine lidelser og svakheter med glede, for gjennom dem vises Kristi kraft i hans liv.
1Å skryte er nødvendig, selv om det ikke er til nytte, men jeg vil komme til syner og åpenbaringer fra Herren.
2Jeg kjenner en mann i Kristus som for fjorten år siden ble rykket opp til den tredje himmel – om det var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det.
3Og jeg vet at denne mannen – om det var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det –
4ble rykket opp til paradis og hørte usigelige ord som et menneske ikke har lov til å uttale.
5For en slik mann vil jeg skryte, men for meg selv vil jeg ikke skryte, unntatt av mine svakheter.
6Selv om jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, så ingen skal tenke mer om meg enn det de ser meg gjøre eller hører meg si.
7Og for å unngå at jeg skulle bli hovmodig på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kroppen, en Satans engel for å slå meg, så jeg ikke skulle bli hovmodig.
8Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte vike fra meg.
9Men han sa til meg: «Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg aller helst skryte av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
10Derfor er jeg fornøyd med svakheter, med fornærmelser, med nød, med forfølgelser og med vanskeligheter, for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11Jeg har blitt en dåre, dere tvang meg til det. Jeg burde ha blitt anbefalt av dere, for jeg er ikke noe mindre enn de aller største apostlene, selv om jeg ikke er noe.
12Tegnene på en apostel ble utført blant dere med all utholdenhet, gjennom tegn, under og kraftige gjerninger.
13For hva er det dere ble stilt dårligere enn de andre menighetene, unntatt at jeg selv ikke var til byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
14Se, dette er tredje gang jeg er klar til å komme til dere, og jeg vil ikke være til byrde. For jeg søker ikke det dere eier, men dere selv. For det er ikke barna som skal spare opp til foreldrene, men foreldrene til barna.
15Jeg vil meget gjerne bruke og bli brukt opp for deres sjeler. Om jeg elsker dere mer, skal jeg da elskes mindre?
16Men la det så være: Jeg har ikke vært en byrde for dere. Likevel, siden jeg var så slu, tok jeg dere med list, sier dere.
17Har jeg utnyttet dere gjennom noen av dem jeg sendte til dere?
18Jeg ba Titus om å gå, og sendte vår bror med ham. Utnyttet Titus dere? Gikk vi ikke i samme ånd? Gikk vi ikke i samme spor?
19Har dere lenge tenkt at vi forsvarer oss overfor dere? Vi taler for Guds ansikt i Kristus. Men alt dette, kjære, er for deres oppbyggelse.
20For jeg frykter at når jeg kommer, skal jeg ikke finne dere slik jeg ønsker, og at dere skal finne meg slik dere ikke ønsker. Jeg frykter strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, baksnakking, sladder, hovmod og uorden.
21Jeg frykter at når jeg kommer igjen, skal min Gud ydmyke meg blant dere, og at jeg skal sørge over mange som har syndet tidligere og ikke har angret over urenhet, seksuell umoral og utskeielser de har begått.