1Paulus, en apostel av Kristus Jesus ved Guds vilje, og broren Timoteus, til Guds menighet i Korint, sammen med alle de hellige i hele Akaia:
2Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
3Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud,
4som trøster oss i all vår trengsel, slik at vi kan trøste dem som er i noen form for trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.
5For slik som Kristi lidelser flommer over oss, slik flommer også vår trøst over gjennom Kristus.
6Enten vi blir tynget, er det for deres trøst og frelse; eller vi blir trøstet, er det for deres trøst, som virker ved at dere tålmodig utholder de samme lidelsene som vi også lider.
7Og vårt håp for dere er fast, for vi vet at slik dere deler lidelsene, slik deler dere også trøsten.
8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia. Vi ble overveldet langt over vår styrke, så vi til og med mistet håpet om å overleve.
9Ja, vi hadde fått dødsdommen over oss i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, som reiser de døde.
10Han har fridd oss fra en så stor død og vil fri oss. På ham har vi satt vårt håp at han også fremdeles skal fri oss,
11mens dere også hjelper til med å be for oss, slik at mange kan takke for den nåden som er gitt oss gjennom mange.
12For vår stolthet er dette: vitnesbyrdet fra vår samvittighet at vi har levd i verden, og spesielt overfor dere, i Guds hellighet og oppriktighet, ikke i verdslig visdom, men i Guds nåde.
13For vi skriver ikke til dere noe annet enn det dere leser og forstår. Og jeg håper at dere vil forstå helt til slutt,
14slik dere også delvis har forstått oss, at dere kan være stolte av oss, slik vi vil være stolte av dere på vår Herre Jesu dag.
15Og med denne tilliten ønsket jeg først å komme til dere, for at dere kunne få en dobbel velsignelse,
16ved å reise gjennom dere til Makedonia, og så fra Makedonia komme tilbake til dere, og deretter bli sendt videre av dere til Judea.
17Da jeg hadde dette i tankene, handlet jeg da lettferdig? Eller det jeg planlegger, planlegger jeg på en verdslig måte, slik at hos meg er det ja ja og nei nei?
18Men som Gud er trofast, vårt ord til dere er ikke ja og nei.
19For Guds Sønn, Jesus Kristus, som ble forkynt blant dere ved oss, ved meg og Silvanus og Timoteus, var ikke ja og nei, men i ham er det ja.
20For alle Guds løfter har sitt ja i ham. Derfor sier vi også ved ham vårt Amen, til Guds ære.
21Men det er Gud som gjør både oss og dere standhaftige i Kristus. Han har salvet oss,
22og han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden i våre hjerter som et forskudd.
23Jeg kaller Gud som mitt vitne på min sjel at det var for å skåne dere at jeg ikke lenger kom til Korint.
24Ikke fordi vi hersker over deres tro, men fordi vi arbeider sammen med dere for deres glede, for i troen står dere fast.