Matteus 5 - Bibelen

Kapittel 5

Matteus 5 er begynnelsen på Jesu Bergpreken, hvor han formidler viktige læresetninger og prinsipper for et rettskaffent liv. Han introduserer saligprisningene, som beskriver hvordan ulike mennesker er velsignet i Guds rike. Jesus understreker at hans tilhengere skal være jordens salt og verdens lys, og oppfordrer dem til å gjøre gode gjerninger. Videre forklarer han at han ikke har kommet for å avskaffe Moseloven, men for å oppfylle den. Han gir eksempler på hvordan hans lære går dypere enn loven, ved å utfordre sine tilhørere til å unngå sinne, hor, skilsmisse, falske løfter og hevn. Til slutt oppfordrer Jesus alle til å elske sine fiender og be for dem som forfølger dem.

1Da han så folkemengdene, gikk han opp på fjellet. Og da han hadde satt seg, kom disiplene hans til ham.

2Han åpnet munnen, lærte dem og sa:

3Salige er de fattige i ånden, for himmelriket er deres.

4Salige er de som sørger, for de skal trøstes.

5Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.

6Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal mettes.

7Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.

8Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.

9Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.

10Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.

11Salige er dere når folk håner dere, forfølger dere og lyver om dere av alle slags onde grunner for min skyld.

12Gled dere og vær glade, for stor er deres lønn i himmelen. Slik forfulgte de også profetene som var før dere.

13Dere er jordens salt. Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan kan det da bli salt igjen? Det duger ikke til annet enn å kastes ut og tråkkes ned av menneskene.

14Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.

15Man tenner heller ikke en lampe og setter den under et mål, men på en lysestake, så den lyser for alle som er i huset.

16La slik deres lys skinne for menneskene, så de kan se deres gode gjerninger og prise deres Far i himmelen.

17Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.

18For sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke det minste tegn eller en eneste bokstav forgå fra loven før alt er skjedd.

19Den som bryter et av disse minste budene og lærer menneskene slik, skal kalles den minste i himmelriket. Men den som gjør dem og lærer dem, skal kalles stor i himmelriket.

20For jeg sier dere: Hvis ikke deres rettferdighet overgår de skriftlærdes og fariseernes, skal dere slett ikke komme inn i himmelriket.

21Dere har hørt det er sagt til de gamle: 'Du skal ikke drepe. Den som dreper, skal være skyldig til dom.'

22Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror uten grunn, skal være skyldig til dom. Og den som sier til sin bror, 'Raka', skal være skyldig til rådet. Og den som sier, 'Du dåre', skal være skyldig til helvetes ild.

23Derfor, hvis du bærer din gave til alteret, og der kommer på at din bror har noe imot deg,

24la da din gave ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror, og kom så og bær fram din gave.

25Vær snar til å bli enig med din motpart mens du er på vei med ham, for at motparten ikke skal overgi deg til dommeren, og dommeren til vokteren, og du blir kastet i fengsel.

26Sannelig, jeg sier deg, du skal slett ikke komme ut derfra før du har betalt den siste kvadranten.

27Dere har hørt det er sagt: 'Du skal ikke begå ekteskapsbrudd.'

28Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.

29Hvis ditt høyre øye får deg til å synde, riv det ut og kast det fra deg. For det er bedre for deg at ett av dine lemmer går tapt enn at hele kroppen din kastes i helvete.

30Og hvis din høyre hånd får deg til å synde, hogg den av og kast den fra deg. For det er bedre for deg at ett av dine lemmer går tapt enn at hele kroppen din går til helvete.

31Det er sagt: 'Den som skiller seg fra sin kone, skal gi henne et skilsmissebrev.'

32Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone, unntatt for utroskap, fører til at hun blir utsatt for ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.

33Dere har også hørt det er sagt til de gamle: 'Du skal ikke sverge falskt, men holde dine eder til Herren.'

34Men jeg sier dere: Sverg ikke i det hele tatt, verken ved himmelen, for den er Guds trone,

35eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store kongens by.

36Sverg heller ikke ved ditt eget hode, for du kan ikke gjøre et eneste hår hvitt eller svart.

37La deres ja være ja, og deres nei være nei. Alt utover dette kommer fra det onde.

38Dere har hørt det er sagt: 'Øye for øye og tann for tann.'

39Men jeg sier dere: Stå ikke imot den som er ond. Men om noen slår deg på høyre kinn, vend også det andre til ham.

40Og om noen vil saksøke deg og ta din kappe, la ham også få underkledet.

41Og om noen tvinger deg til å gå én mil, gå to med ham.

42Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg.

43Dere har hørt det er sagt: 'Du skal elske din neste og hate din fiende.'

44Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, og be for dem som forfølger dere,

45slik at dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol stå opp over onde og gode, og sender regn over rettferdige og urettferdige.

46For hvis dere elsker dem som elsker dere, hvilken lønn har dere da? Gjør ikke også tollerne det samme?

47Og hvis dere hilser bare på deres brødre, hva gjør dere da mer enn andre? Gjør ikke også hedningene det samme?

48Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.