1Da skal himmelriket lignes med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
2Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke.
3De uforstandige tok lampene sine, men tok ikke med seg olje.
4De kloke derimot tok med seg olje i karene sammen med lampene sine.
5Da brudgommen drøyde, ble de alle søvnige og sovnet.
6Men ved midnatt lød et rop: ‘Se, brudgommen kommer! Gå ut for å møte ham.’
7Da sto alle jomfruene opp og gjorde lampene sine i stand.
8De uforstandige sa til de kloke: ‘Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slokner.’
9Men de kloke svarte: ‘Nei, det blir kanskje ikke nok til både oss og dere. Gå heller til dem som selger, og kjøp til dere selv.’
10Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. De som var klare, gikk inn med ham til bryllupsfesten, og døren ble lukket.
11Senere kom også de andre jomfruene og sa: ‘Herre, herre, åpne for oss!’
12Men han svarte: ‘Sannelig, jeg sier dere, jeg kjenner dere ikke.’
13Våk derfor, for dere kjenner verken dagen eller timen.
14For det er som når en mann som skulle reise utenlands, kalte til seg tjenerne sine og overlot dem eiendelene sine.
15Til én ga han fem talenter, til en annen to, og til en tredje én, til hver etter hans evne. Så reiste han.
16Straks gikk han som hadde mottatt de fem talentene, og satte dem i arbeid, og tjente fem til.
17På samme måte tjente han som hadde fått to, to til.
18Men han som hadde fått én talent, gikk av sted, gravde et hull i jorden og gjemte herrens penger.
19Lang tid etter kommer herren til disse tjenerne og gjør opp regnskap med dem.
20Han som hadde mottatt de fem talentene, kom da og la fram fem andre og sa: ‘Herre, du overlot meg fem talenter. Se, jeg har tjent fem talenter til.’
21Herren sa til ham: ‘Bra, du gode og trofaste tjener! Du har vært trofast i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede!’
22Så kom han som hadde mottatt de to talentene, og sa: ‘Herre, du overlot meg to talenter. Se, jeg har tjent to talenter til.’
23Herren sa til ham: ‘Bra, du gode og trofaste tjener! Du har vært trofast i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede!’
24Så kom også han som hadde mottatt den ene talenten, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke har sådd, og samler der du ikke har strødd.
25Jeg ble redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du det som er ditt.’
26Men herren svarte ham: ‘Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler der jeg ikke har strødd?
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg kunne fått dem tilbake med renter når jeg kom.’
28‘Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene.
29For den som har, skal få mer, så han har overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.’
31Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.
32Og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, slik en gjeter skiller sauene fra geitene.
33Han skal stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
34Da skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom, dere som er velsignet av min Far, arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.
35For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg;
36jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere kom til meg.’
37Da skal de rettferdige svare ham: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke?
38Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?
39Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’
40Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Alt dere gjorde mot en av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’
41Så skal han også si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere forbannede, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og hans engler.
42For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke;
43jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; naken, og dere kledde meg ikke; syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’
44Da skal også de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke?’
45Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Alt dere ikke gjorde mot en av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’
46Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.