Matteus 12
Kapittel 12
Matteus 12 beskriver flere hendelser der Jesus utfordrer de religiøse lederne og deres tolkning av loven. Han helbreder en mann med en vissen hånd på sabbaten, noe som provoserer fariseerne. Jesus forklarer at det er tillatt å gjøre godt på sabbaten og sammenligner seg selv med kong David og templet. Fariseerne anklager ham for å drive ut demoner ved hjelp av djevelen, men Jesus avviser dette og advarer mot å tale mot Den Hellige Ånd. Jesus forteller også lignelsen om det onde treet og de onde fruktene og understreker viktigheten av å tale og handle rettferdig. Han avviser sin egen familie og sier at hans sanne slekt er de som gjør Guds vilje. Til slutt gir han en advarsel om at en ond generasjon søker tegn, men at det eneste tegnet som vil bli gitt er Jonas' tegn – en henvisning til hans død og oppstandelse.
1På den tiden gikk Jesus gjennom kornåkrene på sabbaten. Disiplene hans var sultne og begynte å plukke aks og spise.
2Da fariseerne så det, sa de til ham: «Se, disiplene dine gjør det som ikke er tillatt å gjøre på sabbaten.»
3Men han sa til dem: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han og mennene hans var sultne?
4Hvordan han gikk inn i Guds hus og spiste skuebrødene, som verken han eller mennene hans hadde lov til å spise, men bare prestene?»
5Eller har dere ikke lest i loven at prestene på sabbaten bryter sabbaten i templet uten å være skyldige?»
6Jeg sier dere: Her er det noe større enn templet.
7Hadde dere forstått hva dette betyr: ‘Jeg ønsker barmhjertighet, ikke offer,’ ville dere ikke ha fordømt de uskyldige.
8For Menneskesønnen er herre over sabbaten.
9Han gikk videre derfra og kom til synagogen deres.
10Og se, det var en mann der med en visnet hånd. De spurte ham: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten?» – for å kunne anklage ham.
11Han sa til dem: «Hvis noen av dere har en sau som faller ned i en grøft på sabbaten, vil han da ikke gripe tak i den og løfte den opp?
12Hvor mye mer verdt er ikke et menneske enn en sau! Så det er tillatt å gjøre godt på sabbaten.»
13Da sa han til mannen: «Strekk ut hånden din.» Han strakte den ut, og den ble frisk igjen, like hel som den andre.
14Men fariseerne gikk ut og la planer om hvordan de kunne drepe ham.
15Jesus visste dette og trakk seg bort derfra. Mange fulgte etter ham, og han helbredet dem alle,
16men han advarte dem strengt om ikke å gjøre ham kjent,
17for at det skulle bli oppfylt som var sagt gjennom profeten Jesaja:
18«Se, min tjener som jeg har utvalgt, min elskede, som min sjel har behag i. Jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for nasjonene.
19Han skal ikke krangle eller rope, og ingen skal høre hans stemme på gatene.
20Et knekket siv skal han ikke knekke, og en rykende veke skal han ikke slukke, før han fører retten til seier.
21Og i hans navn skal nasjonene sette sitt håp.»
22Da ble en besatt mann, som var blind og stum, ført til ham, og han helbredet ham, så den stumme talte og så.
23Alle folket var forundret og sa: «Kan dette være Davids sønn?»
24Men da fariseerne hørte det, sa de: «Denne mannen driver ikke ut demoner, unntatt ved Beelsebul, demonenes fyrste.»
25Jesus visste tankene deres og sa til dem: «Hvert rike som er splittet mot seg selv, blir lagt øde, og ingen by eller hus som er splittet mot seg selv, vil bestå.
26Og hvis Satan driver ut Satan, er han splittet mot seg selv. Hvordan kan da hans rike bestå?
27Og hvis jeg ved Beelsebul driver ut demoner, ved hvem driver da deres sønner dem ut? Derfor skal de være deres dommere.
28Men hvis det er ved Guds Ånd jeg driver ut demoner, da har Guds rike kommet til dere.
29Eller hvordan kan noen gå inn i en sterk manns hus og rane hans eiendeler, hvis han ikke først binder den sterke? Først da kan han plyndre hans hus.
30Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, sprer.
31Derfor sier jeg dere: All synd og blasfemi skal bli tilgitt menneskene, men blasfemi mot Ånden skal ikke bli tilgitt.
32Og den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal bli tilgitt, men den som sier noe mot Den Hellige Ånd, skal ikke bli tilgitt, verken i denne verden eller i den kommende.
33Gjør enten treet godt og dets frukt god, eller gjør treet dårlig og dets frukt dårlig; for treet kjennes på frukten.
34Ormeyngel, hvordan kan dere si gode ting når dere er onde? For munnen taler det hjertet er fullt av.
35Den gode personen tar fram gode ting fra sitt gode forråd, og den onde personen tar fram onde ting fra sitt onde forråd.
36Men jeg sier dere: For hvert unyttig ord menneskene sier, skal de avlegge regnskap på dommens dag.
37For etter dine ord skal du bli rettferdiggjort, og etter dine ord skal du bli fordømt.
38Da svarte noen av de skriftlærde og fariseerne ham: «Mester, vi ønsker å se et tegn fra deg.»
39Men han svarte dem: «En ond og utro generasjon krever et tegn, men det skal ikke gis noe tegn til den, unntatt profeten Jonas’ tegn.
40For slik som Jonas var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.
41Mennene fra Ninive skal stå opp på dommens dag sammen med denne generasjonen og fordømme den, for de omvendte seg ved Jonas’ forkynnelse, og se, her er mer enn Jonas.
42Dronningen fra Sør skal stå opp på dommens dag sammen med denne generasjonen og fordømme den, for hun kom fra jordens ender for å høre Salomos visdom, og se, her er mer enn Salomo.
43Når en uren ånd går ut av et menneske, vandrer den gjennom tørre steder og søker hvile, men finner det ikke.
44Da sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.’ Når den kommer, finner den det stående tomt, feid og pyntet.
45Da går den og tar med seg syv andre ånder, verre enn seg selv, og de går inn og bor der. Og menneskets siste tilstand blir verre enn den første. Slik skal det også gå denne onde generasjonen.
46Mens han ennå talte til folket, sto hans mor og brødre utenfor og ønsket å snakke med ham.
47Noen sa til ham: «Se, din mor og dine brødre står utenfor og ønsker å snakke med deg.»
48Men han svarte den som fortalte ham det: «Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?»
49Og han strakte ut hånden mot disiplene sine og sa: «Se, her er min mor og mine brødre!
50For den som gjør min himmelske Fars vilje, er min bror og søster og mor.»