Matteus 18
Kapittel 18
Matteus 18 handler om å bli som barn, anledning til synd, det bortkomne fåret og hvordan man skal håndtere konflikter blant troende. Jesus lærer disiplene at den som ydmyker seg som et lite barn, er den største i himmelriket. Han advarer mot å forlede barna og sier at det er bedre å miste en kroppsdel enn å synde. Jesus forteller også lignelsen om det bortkomne fåret, der Gud søker etter den ene som har gått seg vill, og gleder seg når den blir funnet. Videre gir Jesus retningslinjer for konfliktløsning: først snakke med personen alene, deretter ta med vitner og til slutt bringe saken til menigheten. Til sist understreker Jesus viktigheten av å tilgi hverandre gjentatte ganger.
1På den tiden kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvem er den største i himmelriket?»
2Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem
3og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.
4Den som gjør seg selv liten som dette barnet, er den største i himmelriket.
5Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.
6Men den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham ville det være bedre om en kvernstein ble hengt om halsen hans og han ble senket i havets dyp.
7Ve verden for dens forførelser! Forførelser må komme, men ve den personen gjennom hvem forførelsen kommer!
8Om din hånd eller fot fører deg til synd, hugg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå inn til livet halt eller lemlestet, enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i evig ild.
9Og om ditt øye fører deg til synd, riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå inn til livet med ett øye, enn å ha to øyne og bli kastet i ildens Gehenna.
10Pass dere for å forakte en av disse små. For jeg sier dere: Deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars ansikt.
11For Menneskesønnen kom for å redde det som var tapt.
12Hva tror dere? Om en mann har hundre sauer og en av dem går seg vill, vil han da ikke la de nittini være igjen i fjellene og gå og lete etter den som har gått seg vill?
13Og hvis det skjer at han finner den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
14Slik er det ikke viljen til deres Far i himmelen at en av disse små skal gå fortapt.
15Om din bror synder mot deg, gå og tal ham til rette, dere to alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror.
16Men hører han ikke på deg, ta da med deg en eller to andre, for at ‘hver sak skal stå fast på to eller tre vitners ord’.
17Hører han heller ikke på dem, si det til menigheten. Og hører han ikke på menigheten heller, skal han være for deg som en hedning og en toller.
18Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.
19Igjen sier jeg dere: Om to av dere på jorden blir enige om noe de vil be om, skal det bli gitt dem av min Far i himmelen.
20For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.
21Da kom Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal jeg tilgi min bror når han synder mot meg? Opptil sju ganger?»
22Jesus svarte: «Jeg sier deg: Ikke opptil sju ganger, men opptil sytti ganger sju.
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte oppgjøret, ble en som skyldte ham ti tusen talenter, ført fram for ham.
25Siden han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han, kona, barna og alt han eide, skulle selges, og gjelden betales.
26Tjeneren falt ned for føttene hans og sa: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’
27Herrens hjerte ble rørt, og han lot tjeneren gå og etterga ham gjelden.
28Men da tjeneren gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham og tok kvelertak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’
29Medtjeneren falt ned for føttene hans og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’
30Men han ville ikke, og gikk og kastet ham i fengsel til han skulle betale gjelden.
31Da de andre tjenerne så det som hadde skjedd, ble de svært bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt sammen.
32Da kalte herren tjeneren til seg og sa: ‘Du onde tjener! Hele din gjeld etterga jeg deg fordi du ba meg.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’
34Og i sinne overga herren ham til bødlene, til han skulle betale all sin gjeld.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, hvis dere ikke tilgir deres brødre av deres hjerter.