Jeremia 16 - Bibelen

Kapittel 16

Jeremias bok 16 handler om Guds advarsler og løfter til Israel gjennom profeten Jeremia. Gud instruerer Jeremia om å ikke gifte seg eller få barn, da dette symboliserer den kommende ødeleggelsen av folket og landet. Gud forklarer at det vil være sult, sykdom og krig som fører til død og lidelse. Gud minner folket om deres syndige oppførsel og hvordan de har vendt seg bort fra ham. De har fulgt andre guder og begått urettferdighet, noe som har ført til Guds vrede og straff. Jeremia formidler at Gud vil sende fiender for å invadere og ødelegge Israel, og folket vil bli spredt blant nasjonene. Til tross for disse dystre advarslene, gir Gud et løfte om håp. Han forsikrer at en dag vil han samle sitt folk igjen og føre dem tilbake til deres hjemland. Gud vil tilgi deres synder og inngå en ny pakt med dem, slik at de kan leve i fred og rettferdighet.

1Dette er hva Herren sa til meg:

2«Du skal ikke ta deg en kone, og du skal ikke ha sønner eller døtre på dette stedet.

3For dette sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:

4De skal dø av dødelige sykdommer. De skal ikke bli sørget over eller begravet, men ligge som gjødsel på jordens overflate. De skal bli utryddet ved sverd og sult, og deres lik skal bli til føde for himmelens fugler og jordens dyr.

5For dette sier Herren: Gå ikke inn i et sørgehus, gå ikke for å sørge eller vise medfølelse, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, min kjærlige omsorg og barmhjertighet.

6Både store og små skal dø i dette landet. De skal ikke bli begravet, og ingen skal sørge over dem. Ingen skal skjære seg eller rake hodet av sorg for dem.

7Ingen skal bryte brødet i sorg for å trøste noen over de døde, og ingen skal gi dem trøstens beger å drikke for sin far eller mor.

8Gå heller ikke inn i et hus der det holdes gjestebud for å sitte sammen med dem og spise og drikke.

9For dette sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil få slutt på dette stedet, for øynene på dere og i deres dager, på gledesrop og jubelrop, på brudgommens og brudens røst.

10Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de spør deg: ‘Hvorfor har Herren uttalt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår misgjerning, og hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?’

11da skal du si til dem: ‘Fordi deres fedre forlot meg, sier Herren, og fulgte andre guder, tjenestegjorde for dem og tilbad dem. De forlot meg og holdt ikke fast ved min lov.

12Og dere har handlet verre enn deres fedre. Se, hver og en følger sitt onde, sta hjerte, og lytter ikke til meg.

13Derfor vil jeg kaste dere ut av dette landet og inn i et land dere og deres fedre ikke kjenner. Der skal dere tjene andre guder dag og natt, for jeg vil ikke vise dere nåde.’

14Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal sies: ‘Så sant Herren lever, som førte Israels barn opp fra Egyptens land,’

15men: ‘Så sant Herren lever, som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle de landene han hadde drevet dem til.’ For jeg vil føre dem tilbake til deres eget land, som jeg ga deres fedre.

16Se, jeg sender etter mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem opp. Etterpå vil jeg sende etter mange jegere, og de skal jakte dem fra alle fjell og hauger og fra klippesprekkene.

17For mine øyne ser alle deres veier; de er ikke skjult for meg, og deres misgjerning er ikke gjemt for mine øyne.

18Først vil jeg gi fullt vederlag for deres synd og misgjerning, fordi de har vanhelliget mitt land. Med sine avskyelige avguder har de fylt min arv med sine avskyeligheter.

19Herre, min styrke og min festning, min tilflukt i nødens stund! Til deg skal nasjonene komme fra jordens ender og si: ‘Våre fedre arvet bare løgn, tomhet og ting som ikke gagner.’

20Kan et menneske lage seg guder? Nei, de er jo ikke guder!

21Derfor, se, jeg vil denne gangen lære dem, jeg vil vise dem min hånd og min makt, og de skal vite at mitt navn er Herren.