Jeremia 13

← ForrigeNeste →

Kapittel 13

Jeremias bok 13 inneholder en rekke profetier og lignelser som Gud gir til Jeremia for å formidle advarsler og budskap til Israels folk. Hovedtemaet er at Gud vil straffe Israel for deres synder og frafall, men også at det er muligheter for omvendelse og tilgivelse. I begynnelsen av kapitlet får Jeremia beskjed om å kjøpe et linbelte og binde det rundt livet sitt, for så å gjemme det i en sprekk ved elven Eufrat. Etter en tid blir Jeremia bedt om å hente beltet, men det er nå ødelagt og ubrukelig. Dette symboliserer hvordan Israels stolthet og makt vil bli ødelagt som følge av deres ulydighet mot Gud. Gud bruker også en lignelse om vinflasker for å illustrere hvordan folket vil bli fylt med dårskap og forvirring. Profetien advarer om at Israel vil bli plyndret og ledere tatt som fanger. Til slutt oppfordres folket til å ydmyke seg og erkjenne Guds herredømme, slik at de kan unngå den kommende straffen.

1Så sa Herren til meg: «Gå og kjøp deg et linbelte og bind det om livet ditt, men du skal ikke la det komme i vann.»
2Jeg kjøpte beltet som Herren hadde sagt, og bandt det om livet.
3For andre gang kom Herrens ord til meg.
4«Ta beltet du kjøpte og som du har om livet, stå opp og gå til Eufrat og gjem det der i en fjellsprekk.»
5Jeg gikk og gjemte det ved Eufrat, slik Herren hadde befalt meg.
6Lang tid etter sa Herren til meg: «Stå opp, gå til Eufrat og ta beltet som jeg befalte deg å gjemme der.»
7Jeg gikk til Eufrat, gravde opp beltet og tok det fra stedet der jeg hadde gjemt det. Men se, beltet var ødelagt, det dugde ikke til noe.
8Da kom Herrens ord til meg.
9«Så sier Herren: På samme måte vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
10Dette onde folket, som nekter å høre på mine ord, som følger sitt eget sta hjerte og går etter andre guder for å tjene dem og tilbe dem, skal bli som dette beltet som ikke duger til noe.
11For slik som et belte klistrer seg til mannens hofter, slik har jeg festet hele Israels hus og hele Judas hus til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, til ære, pris og pryd. Men de ville ikke høre.
12Du skal si dette ordet til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Alle krukker skal fylles med vin. Og de vil si til deg: Vet vi ikke godt at alle krukker skal fylles med vin?
13Da skal du si til dem: Så sier Herren: Se, jeg fyller alle innbyggerne i dette landet, kongene som sitter på Davids trone, prestene, profetene og alle innbyggerne i Jerusalem, med rus.
14Jeg skal knuse dem mot hverandre, fedre og sønner sammen, sier Herren. Jeg skal ikke spare eller ha medynk, jeg skal ikke ha barmhjertighet så jeg skåner dem fra ødeleggelse.»
15Hør og gi akt, vær ikke hovmodige, for Herren har talt.
16Gi Herren deres Gud ære før det blir mørkt, før føttene deres snubler på de mørke fjellene. Dere venter på lys, men han gjør det til dyp mørke, gjør det til natt.
17Men hvis dere ikke hører på det, skal min sjel gråte i det skjulte på grunn av deres hovmod. Mitt øye skal gråte sårt og renne over med tårer, for Herrens hjord er blitt bortført.
18Si til kongen og dronningen: Sett dere lavt, for deres herlige krone skal falle fra hodet deres.
19Byene i sør er stengt, og det er ingen som åpner dem. Hele Juda er ført bort, fullstendig ført bort.
20Løft blikket og se dem som kommer fra nord. Hvor er den hjord som ble gitt deg, din praktfulle flokk?
21Hva vil du si når de setter over deg som hoder dem du selv har oppdratt som dine fortrolige venner? Vil ikke veer ta deg, som en kvinne i barnsnød?
22Og når du spør i ditt hjerte: Hvorfor har dette hendt meg? På grunn av din store skyld er dine skjørter løftet opp, er du blitt voldtatt.
23Kan en etiopier skifte hud eller en leopard sine flekker? Da kan også dere gjøre det gode, dere som er opplært til å gjøre det onde.
24Jeg vil strø dem som agner for vinden, til ørkenlandet.
25Dette er din lodd, din tilmålte del fra meg, sier Herren, fordi du har glemt meg og stolt på løgn.
26Derfor har jeg også løftet opp dine skjørter over ditt ansikt, så din skam blir sett.
27Dine utroskap og dine horelyder, din skamløse utukt, på haugene i marken har jeg sett dine avskyeligheter. Ve deg, Jerusalem! Du blir ikke ren igjen. Hvor lenge skal det ennå vare?
←Jeremia 13→