Markus 4
Kapittel 4
Markus 4 inneholder flere lignelser som Jesus forteller for å undervise folk om Guds rike. Først deler han Lignelsen om såmannen, der såkornet representerer Guds ord og de ulike jordtypene symboliserer menneskers respons på det. Videre fortelles Lignelsen om veksten i Guds rike, der et frø spirer og vokser uten at bonden vet hvordan. Deretter presenteres Lignelsen om sennepsfrøet, som viser at Guds rike starter lite men vokser til noe stort og imponerende. Jesus forklarer at lignelsene er ment for å gjøre budskapet mer forståelig for noen, mens andre vil ha vanskeligere for å forstå. Til slutt krysser Jesus og disiplene en innsjø, hvor de møter en voldsom storm. Jesus viser sin makt ved å beordre vinden og bølgene til å stilne, noe som forundrer disiplene og styrker deres tro på ham.
1Og igjen begynte han å undervise ved sjøen. Og en svært stor folkemengde samlet seg om ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg på sjøen, mens hele folkemengden var på land ved sjøen.
2Og han lærte dem mange ting i lignelser, og i sin undervisning sa han til dem:
3«Hør! Se, en såmann gikk ut for å så.
4Og det skjedde, da han sådde, at noe falt langs veien, og fuglene kom og åt det opp.
5Noe falt på steingrunn, der det ikke hadde mye jord, og det skjøt straks opp fordi det ikke hadde dyp jord.
6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, og det ga ingen avling.
8Men noe falt i god jord, og det ga avling som vokste opp og økte, og det bar tretti, seksti og hundre fold.
9Og han sa, «Den som har ører å høre med, hør!»
10Og da han var alene, spurte de som var omkring ham sammen med de tolv ham om lignelsene.
11Og han sa til dem, «Til dere er mysteriet om Guds rike gitt, men for dem som er utenfor, kommer alt i lignelser,
12slik at de ser, men ikke oppfatter, og hører, men ikke forstår, ellers kunne de omvende seg og bli tilgitt.»
13Og han sa til dem, «Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan vil dere da forstå alle de andre lignelsene?
14Såmannen sår ordet.
15De langs veien, der ordet blir sådd, er de som hører, og straks kommer Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
16Og på samme måte er de som blir sådd på steingrunn; når de hører ordet, tar de straks imot det med glede,
17men de har ikke rot i seg selv, og varer bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller de straks fra.
18Og andre blir sådd blant torner; det er de som hører ordet,
19men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og begjærene etter andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.
20Og de som ble sådd på god jord, er de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti, seksti og hundre fold.
21Og han sa til dem, «Kommer lampen for å settes under et mål eller under en seng? Er det ikke for å settes på en lampestand?»
22For det er ingenting skjult som ikke skal bli åpenbart, og ingenting er blitt gjemt unna, men for at det skal komme for dagen.
23Om noen har ører å høre med, hør!»
24Og han sa til dem, «Vær oppmerksomme på hva dere hører. Med det mål dere måler, skal det måles opp til dere, og mer skal bli gitt dere.
25For den som har, til ham skal det gis; og den som ikke har, fra ham skal selv det han har bli tatt.»
26Og han sa, «Slik er Guds rike, som når en mann kaster såkornet på jorden.
27Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser, hvordan, vet han ikke selv.
28Jorden bærer frukt av seg selv, først strå, så aks, deretter fullmodent korn i aksene.
29Men når kornet er modent, sender han straks sigden til det, for høsten er kommet.»
30Og han sa, «Hva skal vi ligne Guds rike med, eller hvilken lignelse skal vi bruke om det?
31Det er som et sennepskorn, som når det blir sådd i jorden, er det minste av alle frø på jorden.
32Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster, og skyter store grener, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.
33Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så mye som de var i stand til å høre.
34Og uten lignelser talte han ikke til dem, men forklarte alt for sine disipler når de var alene.
35Og den dagen, da det ble kveld, sa han til dem, «La oss gå over til den andre siden.»
36Og de forlot folkemengden og tok ham med seg, slik han var i båten. Og det var også andre båter med ham.
37Og det oppsto en stor stormvind, og bølgene slo inn i båten, så den allerede begynte å fylles.
38Og han selv var i akterenden og sov på en pute. Og de vekket ham og sa til ham, «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
39Og han reiste seg, truet vinden og sa til sjøen, «Ti stille! Vær stille!» Og vinden la seg, og det ble helt stille.
40Og han sa til dem, «Hvorfor er dere så redde? Har dere fortsatt ingen tro?»
41Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre, «Hvem er denne, siden både vinden og sjøen adlyder ham?»