2. Kongebok 9
Kapittel 9
2 Kongebok 9 handler om profeten Elisas sendebud som salver Jehu til konge over Israel. Sendebudet gir Jehu beskjed om at han skal utrydde huset til kong Akab for å hevne blodet av Herrens tjenere og profeter. Jehu starter sin opprør mot Akabs familie, dreper både kong Joram av Israel og kong Akasja av Juda. Han får også dronning Jesabel drept. Jehu fortsetter med å drepe alle gjenværende familiemedlemmer av Akabs hus og ødelegger Baals tempel, samt dreper alle Baals prester. Til slutt blir Jehu konge over Israel og regjerer i 28 år.
1Profeten Elisa kalte til seg en av profetlærlingene og sa til ham: «Spenn beltet om livet, ta denne oljeflasken med deg og gå til Ramot i Gilead.
2Når du kommer dit, skal du se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsji. Gå inn, få ham til å reise seg opp fra sine brødre, og ta ham med inn i et innerrom.
3Ta så oljeflasken og hell oljen over hodet hans og si: ‘Så sier Herren: Jeg salver deg til konge over Israel.’ Åpne deretter døren og røm uten å nøle.
4Så gikk den unge profeten til Ramot i Gilead.
5Da han kom dit, satt hærførerne samlet. Han sa: «Jeg har en beskjed til deg, hærfører.» Jehu spurte: «Til hvem av oss alle?» Han svarte: «Til deg, hærfører.»
6Jehu reiste seg og gikk inn i huset. Da helte den unge mannen oljen over hodet hans og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salver deg til konge over Herrens folk, Israel.
7Du skal utrydde huset til din herre Ahab, så jeg kan hevne blodet til mine tjenere profetene og blodet til alle Herrens tjenere, på Jezebel.
8Hele Ahabs hus skal gå til grunne. Jeg vil utrydde fra Ahab enhver mann, både slave og fri, i Israel.
9Jeg vil gjøre med Ahabs hus som med huset til Jeroboam, sønn av Nebat, og som med huset til Basja, sønn av Ahia.
10Hundene skal ete Jezebel på Jisreels jordstykke, og ingen skal begrave henne.» Deretter åpnet han døren og rømte.
11Da Jehu kom ut til tjenerne til sin herre, spurte de ham: «Går alt bra? Hvorfor kom denne gale mannen til deg?» Han svarte dem: «Dere kjenner mannen og hva han snakker om.»
12De sa: «Det er løgn! Fortell oss det!» Han svarte: «Sånn og sånn sa han til meg: ‘Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.’»
13Da tok de alle klærne sine og la dem under ham på de nakne trappetrinnene, blåste i hornet og ropte: «Jehu er konge!»
14Slik konspirerte Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsji, mot Joram. (Joram og hele Israel forsvarte Ramot i Gilead mot Hasael, kongen av Aram.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake for å helbrede seg i Jisreel fra de sår arameerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen av Aram.) Jehu sa: «Hvis dere virkelig vil ha meg som konge, la ingen slippe ut av byen for å melde fra i Jisreel.»
16Så satte Jehu seg i vognen og dro til Jisreel, for Joram lå syk der, og Kong Ahazja av Juda var kommet ned for å besøke Joram.
17Vaktposten som sto på tårnet i Jisreel, så Jehus tropp komme. Han ropte: «Jeg ser en tropp!» Joram sa: «Ta en rytter og send ham mot dem for å spørre: ‘Er det fred?’»
18Rytteren red mot ham og sa: «Så sier kongen: ‘Er det fred?’» Jehu svarte: «Hva har du med fred å gjøre? Snu og følg etter meg.» Vaktposten meldte: «Budbringeren har nådd dem, men han kommer ikke tilbake.»
19Da sendte han ut en annen rytter. Han kom til dem og sa: «Så sier kongen: ‘Er det fred?’» Jehu svarte: «Hva har du med fred å gjøre? Snu og følg etter meg.»
20Vaktposten meldte: «Han har nådd dem, men han kommer ikke tilbake. Kjøringen er som Jehu, sønn av Nimsji, han kjører som en gal.»
21Da sa Joram: «Spenn for!» De spente for vognen hans. Joram, Israels konge, og Ahazja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu. De traff ham ved Nabots jordstykke i Jisreel.
22Da Joram så Jehu, spurte han: «Er det fred, Jehu?» Jehu svarte: «Hvordan kan det bli fred så lenge din mors Jezebels horerier og trolldom er så mange?»
23Joram snudde hestene og flyktet, og ropte til Ahazja: «Forræderi, Ahazja!»
24Men Jehu grep buen med full kraft og skjøt Joram mellom skuldrene. Pilen gikk gjennom hjertet, og han sank sammen i vognen.
25Jehu sa til sin offiser Bidkar: «Ta og kast ham på Nabots jordstykke i Jisreel. Husk da du og jeg red side om side bak hans far Ahab, hvordan Herren uttalte denne dommen over ham:
26‘Sannelig, jeg så i går Nabots blod og hans sønners blod, sier Herren, og jeg vil gi deg din straff på dette jordstykket, sier Herren.’ Nå, ta og kast ham på jordstykket, i samsvar med Herrens ord.»
27Da Ahazja, Judas konge, så dette, flyktet han på veien til Bet-Haggan. Jehu forfulgte ham og sa: «Skyt ham også, i vognen!» De skjøt ham ved Gurpasset ved Jibleam, men han flyktet til Megiddo og døde der.
28Tjenerne hans fraktet ham i en vogn til Jerusalem og begravde ham i hans egen grav sammen med hans fedre i Davids by.
29I det ellevte året av Jorams, Ahabs sønns regjeringstid, ble Ahazja konge over Juda.
30Da Jehu kom til Jisreel, fikk Jezebel høre om det. Hun sminket øynene sine, ordnet håret og så ut gjennom vinduet.
31Da Jehu kom inn gjennom porten, spurte hun: «Gikk det bra med Zimri, morderen av sin herre?»
32Han så opp mot vinduet og ropte: «Hvem er med meg? Hvem?» To eller tre hoffmenn så ned på ham.
33«Kast henne ned!» sa Jehu. De kastet henne ned, og noe av blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og de tråkket henne ned.
34Så gikk han inn og spiste og drakk. Deretter sa han: «Ta hånd om denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er tross alt en kongedatter.»
35Men da de gikk for å begrave henne, fant de ikke mer av henne enn hodeskallen, føttene og håndflatene.
36De kom tilbake og fortalte det til ham. Da sa han: «Dette er ordet fra Herren, som han talte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe: På Jisreels jordstykke skal hundene ete Jezebels kropp.
37Jezebels lik skal bli som gjødsel på marken på Jisreels jordstykke, så ingen kan si: Dette er Jezebel.»