Klagesangene 5
Kapittel 5
Klagesangene 5 er det siste kapitlet i Klagesangene, en poetisk bok i Det gamle testamentet. Kapitlet består av 22 vers og uttrykker Israels folkets klage og bønn til Gud etter Jerusalems ødeleggelse. Folket beskriver sin lidelse og ydmykelse, og ber om at Gud skal huske dem og vise barmhjertighet. De erkjenner sine synder og innrømmer at de har vendt seg bort fra Gud. Til slutt ber de om at Gud skal gjenopprette deres forhold og bringe dem tilbake til nådens posisjon.
1Husk, Herre, hva som har hendt oss. Se og legg merke til vår skam.
2Vår arv er overgitt til fremmede, våre hjem til utlendinger.
3Vi er blitt foreldreløse, farløse; våre mødre er som enker.
4Vi må kjøpe vårt eget vann for penger, vårt eget trevirke får vi bare mot betaling.
5Vi er jaget på nakken, vi er utmattet og får ingen hvile.
6Vi har strukket ut hånden mot Egypt og Assyria for å få nok brød.
7Våre fedre syndet; de er ikke mer, og vi må bære deres misgjerninger.
8Slaver hersker over oss, og det er ingen som frir oss fra deres hånd.
9Vi må hente vår mat under fare for våre liv, på grunn av sverdet i ørkenen.
10Vår hud er glohet som en ovn på grunn av hungersnødens hete.
11Kvinner i Sion er voldtatt, jomfruer i Judas byer.
12Fyrster er hengt opp av deres hender; de gamle vises ikke respekt.
13Unge menn bærer kvernen, og gutter snubler under vedbøren.
14De gamle har forlatt byporten, de unge deres musikk.
15Gleden i vårt hjerte har opphørt, vår dans er vendt til sorg.
16Kronen er falt fra vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!
17Derfor er vårt hjerte sykt, på grunn av disse tingene er våre øyne blitt mørke.
18Sion-fjellet ligger øde, revene ferdes der.
19Men du, Herre, troner til evig tid; din trone står fra slekt til slekt.
20Hvorfor vil du alltid glemme oss, forlate oss så lenge?
21Før oss tilbake til deg, Herre, så skal vi vende tilbake. Forny våre dager som i gamle tider.
22For har du fullstendig forkastet oss, er du blitt så veldig vred på oss?