Klagesangene 3
Kapittel 3
Klagesangene 3 er en del av Klagesangene, en poetisk bok i Det gamle testamentet. Dette kapitlet uttrykker lidelse og håp gjennom forfatterens erfaringer. Forfatteren beskriver sin smerte og elendighet som et resultat av Guds straff, men finner også trøst i Guds nåde og kjærlighet. Han oppfordrer til å stole på Gud og søke Hans ansikt i vanskelige tider. Til tross for lidelsen, understreker forfatteren at Guds barmhjertighet er ny hver morgen og at det er håp for dem som venter på Herren.
1Jeg er mannen som har sett lidelse ved hans vredes ris.
2Han førte meg og lot meg vandre i mørke og ikke i lys.
3Sannelig, han vender sin hånd mot meg igjen og igjen hele dagen.
4Han har gjort mitt kjøtt og min hud gammel; han har knust mine ben.
5Han har bygget opp mot meg og omringet meg med galle og strev.
6Han har satt meg på mørke steder som de som er døde for lenge siden.
7Han har gjeret meg inne så jeg ikke kan komme ut; han har gjort mine lenker tunge.
8Selv når jeg roper og skriker, stenger han ute min bønn.
9Han har sperret mine veier med hugget stein; han har gjort mine stier krokete.
10Han er en bjørn på lur for meg, en løve i skjul.
11Han har ført meg ut av veien og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
12Han har spent sin bue og satt meg som mål for sin pil.
13Han har sendt sine pilskaft inn i mine nyrer.
14Jeg er blitt til latter for hele mitt folk, deres sang hele dagen.
15Han har mettet meg med bitterhet, drukket meg med malurt.
16Han har også knust mine tenner med grus, dekket meg med aske.
17Du har fjernet min sjel langt fra fred; jeg har glemt det som er godt.
18Og jeg sa: "Min styrke er borte, og mitt håp fra Herren."
19Husk min nød og min landflyktighet, malurt og galle.
20Min sjel husker det godt og bøyer seg ned i meg.
21Dette tar jeg til hjerte, derfor har jeg håp:
22Herrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet er ikke til ende.
23De er nye hver morgen; stor er din trofasthet.
24"Herren er min del," sier min sjel, "derfor vil jeg håpe på ham."
25Herren er god mot dem som venter på ham, mot den sjel som søker ham.
26Det er godt å vente i stillhet på Herrens frelse.
27Det er godt for en mann å bære åk i sin ungdom.
28Han skal sitte ensom og stille når det er lagt på ham.
29Han skal legge sitt munn til støvet; kanskje er det håp.
30Han skal gi sin kinn til den som slår ham; han skal mettes med hån.
31For Herren vil ikke forkaste for alltid.
32Selv om han sørger, vil han ha medfølelse etter sin store miskunn.
33For han plager ikke villig og sørger ikke menneskenes barn.
34Å knuse under føttene alle fangenes barn i landet,
35Å vri retten for en mann foran Den Høyestes ansikt,
36Å gjøre urett i sin sak - Herren ser ikke på det som rett.
37Hvem er det som sier noe og det skjer, når Herren ikke har befalt det?
38Går ikke både ondt og godt ut fra Den Høyestes munn?
39Hvorfor skulle et levende menneske klage, en mann for sine synder?
40La oss granske og prøve våre veier og vende om til Herren.
41La oss løfte våre hjerter og hender til Gud i himmelen.
42Vi har syndet og vært opprørske; du har ikke tilgitt.
43Du har dekket deg med vrede og forfulgt oss; du har drept uten å spare.
44Du har dekket deg med en sky så bønnen ikke kan trenge gjennom.
45Du har gjort oss til avskum og avfall blant folkene.
46Alle våre fiender har åpnet sin munn mot oss.
47Frykt og en grav er blitt vår del, ødeleggelse og undergang.
48Strømmer av tårer renner fra mine øyne fordi mitt folks datter er knust.
49Mine øyne gråter uten stans, de gir seg ikke,
50Før Herren ser ned og ser fra himmelen.
51Mine øyne sårer min sjel på grunn av alle døtrene i min by.
52De har jaget meg som en fugl, mine fiender uten grunn.
53De har stengt meg inne i en brønn og kastet en stein på meg.
54Vann flommet over mitt hode; jeg tenkte: Jeg er avskåret.
55Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
56Du hørte min stemme; skjul ikke ditt øre for mitt sukk, for mitt rop.
57Du nærmet deg på den dagen jeg ropte på deg; du sa: "Frykt ikke."
58Herre, du har forsvart min sak; du har løst ut mitt liv.
59Herre, du har sett min urett; døm min sak.
60Du har sett all deres hevn, alle deres planer mot meg.
61Herre, du har hørt deres hån, alle deres planer mot meg,
62Leppene til dem som reiser seg mot meg, og deres tanke mot meg hele dagen.
63Se deres sittende og deres reisende opp; jeg er deres sang.
64Herre, gi dem igjen etter deres gjerningers verk.
65Gi dem et hjerte som er dekket av hardhet, din forbannelse mot dem.
66Forfølg dem i vrede og utslett dem under Herrens himmel.