1David hadde nettopp passert toppen av bakken da Siba, tjeneren til Mefibosjet, kom ham i møte med et par esler som var lastet med to hundre brød, et hundre klaser rosiner, et hundre sommerfrukter og en sekk vin.
2Kongen spurte Siba: 'Hva skal du med dette?' Siba svarte: 'Eslene er for kongens familie å ri på, brødet og sommerfruktene er for tjenerne å spise, og vinen er for dem som blir utmattet i ørkenen å drikke.'
3Kongen spurte: 'Og hvor er Mefibosjets sønn?' Siba svarte kongen: 'Han er blitt igjen i Jerusalem, for han sa: 'I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars kongedømme.''
4Da sa kongen til Siba: 'Alt som tilhørte Mefibosjet, er nå ditt.' Siba bøyde seg og sa: 'Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre kongen.'
5Da kong David kom til Bahurim, kom det ut en mann fra Sauls slekt, ved navn Sjimi, sønn av Gera. Han kom ut og forbannet
6og kastet steiner mot David og mot alle kong Davids tjenere, selv om hele folket og alle krigerne var på hans høyre og venstre side.
7Sjimi forbannet og sa: 'Kom deg vekk, kom deg vekk, du blodtørstige skurk, du verdiløse mann!'
8'Herren har latt all Sauls families blod skyld falle tilbake på deg. Du tok over hans kongedømme, men nå har Herren gitt kongedømmet til din sønn Absalom. Se, du er fanget i din egen ondskap, for du er en blodtørstig mann!'
9Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: 'Hvorfor skal denne døde hunden få lov til å forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta av ham hodet.'
10Men kongen sa: 'Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja? La ham forbanne, for hvis Herren har sagt til ham: 'Forbann David,' hvem kan da si: 'Hvorfor gjør du slik?'
11David sa til Abisjai og alle sine tjenere: 'Se, min egen sønn, som kom ut av meg, søker mitt liv. Hvor mye mer kan da denne benjaminitten gjøre det! La ham forbanne, for Herren har sagt det til ham.
12Kanskje Herren vil se min nød og gi meg godt igjen for hans forbannelse i dag.'
13Så gikk David og mennene hans videre på veien, mens Sjimi gikk langs fjellsiden rett overfor ham. Han fortsatte å forbanne, kaste steiner mot ham og kaste støv.
14Kongen og hele folket som var med ham, kom frem utmattet, og der hvilte de seg.
15Imens hadde Absalom og hele Israels folk kommet til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
16Da Hushai Arkitten, Davids venn, kom til Absalom, sa Hushai til Absalom: 'Leve kongen! Leve kongen!'
17Absalom spurte Hushai: 'Er dette din lojalitet mot din venn? Hvorfor fulgte du ikke din venn?'
18Hushai svarte Absalom: 'Nei, for den som Herren, dette folket og alle Israels menn har valgt, hans vil jeg være, og hos ham vil jeg bli.'
19Og for det andre, hvem skulle jeg tjene? Skulle jeg ikke tjene foran hans sønn? Som jeg har tjent foran din far, slik vil jeg være foran deg.'
20Da sa Absalom til Ahitofel: 'Gi oss din mening. Hva skal vi gjøre?'
21Ahitofel svarte Absalom: 'Gå inn til din fars konkubiner, som han har etterlatt for å ta vare på palasset. Da vil hele Israel høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og alle som er med deg, vil få nytt mot.'
22Så ble det satt opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner i alles påsyn.
23På den tiden var rådet Ahitofel ga, som om man spurte Guds ord. Slik var all rådgivning fra Ahitofel, både for David og for Absalom.