2. Mosebok 33
Kapittel 33
2 Mosebok 33 forteller om hvordan Gud instruerer Moses å lede israelittene videre fra Sinai-fjellet mot Kanaan, men uten Guds nærvær for å unngå å ødelegge dem på grunn av deres synder. Moses ber om Guds nærvær og får forsikringer om at Herrens nærvær vil følge dem. Gud gir også Moses visshet om sin nåde og sier at han vil vise barmhjertighet mot hvem han vil. Moses ber om å få se Guds herlighet, men Gud svarer at ingen kan se hans ansikt og leve. Gud lar likevel Moses se sin rygg når han går forbi ham i en klippe.
1Herren talte til Moses: «Gå herfra, du og folket du førte opp fra Egypt, til landet jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, og sa: 'Til din ætt vil jeg gi det.'»
2Jeg vil sende en engel foran deg og drive ut kanaaneerne, amorittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene.
3Gå opp til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp blant dere, for dere er et stivnakket folk, og jeg kunne komme til å ødelegge dere på veien.
4Da folket hørte dette onde budskapet, sørget de, og ingen tok på seg sine prydelsessmykker.
5For Herren sa til Moses: «Si til israelittene: 'Dere er et stivnakket folk. I ett øyeblikk kunne jeg komme opp blant dere og ødelegge dere. Nå skal dere ta av dere smykkene, så skal jeg vite hva jeg skal gjøre med dere.'»
6Så tok israelittene av seg smykkene ved Horeb-fjellet.
7Moses tok teltet og slo det opp utenfor leiren, langt fra leiren, og kalte det 'møteteltet'. Enhver som søkte Herren, gikk ut til møteteltet, som var utenfor leiren.
8Når Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg. Hver mann stilte seg ved inngangen til sitt telt og fulgte Moses med blikket til han var gått inn i teltet.
9Når Moses gikk inn i teltet, kom sky-søylen ned og stod ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.
10Hele folket så sky-søylen stå ved inngangen til teltet, og hele folket reiste seg og tilba, hver ved inngangen til sitt telt.
11Herren talte til Moses ansikt til ansikt, slik en mann taler til sin venn. Etterpå vendte han tilbake til leiren, men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, vek ikke fra innsiden av teltet.
12Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: 'Før dette folket opp', men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Du har sagt: 'Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.'»
13«Nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så la meg få vite din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Se, dette folket er ditt folk.»
14Han svarte: «Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg hvile.»
15Da sa Moses til ham: «Hvis ditt nærvær ikke går med, så før oss ikke opp herfra.»
16«Hvordan skal det da bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne, om ikke ved at du går med oss? Slik blir vi, jeg og ditt folk, adskilt fra alle andre folk på jordens overflate.»
17Herren sa til Moses: «Også dette som du har sagt, skal jeg gjøre, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.»
18Da sa Moses: «La meg få se din herlighet.»
19Han svarte: «Jeg vil la all min godhet passere foran deg, og jeg vil rope ut navnet 'Herren' foran deg. Jeg vil være nådig mot den jeg er nådig mot, og ha barmhjertighet mot den jeg har barmhjertighet mot.»
20Men han sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.»
21Herren sa: «Se, det er et sted ved siden av meg, og du skal stå på klippen.»
22«Når min herlighet passerer forbi, vil jeg sette deg i en kløft i klippen og dekke deg med min hånd til jeg er forbi.»
23«Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se meg bakfra, men mitt ansikt skal ikke ses.»