2. Mosebok 16
Kapittel 16
2 Mosebok 16 forteller om israelittenes vandring i ørkenen etter at de har forlatt Egypt. De begynner å klage over mangel på mat, og Gud lover å sende dem manna og vaktler fra himmelen som næring. Moses og Aron instruerer folket om hvordan de skal samle inn og spise denne maten. Gud befaler også at en omer manna skal oppbevares som et vitnesbyrd for kommende generasjoner. Israelittene spiser manna i førti år før de når Kanaan, det lovede landet.
1De brøt opp fra Elim, og hele Israels menighet kom til Sin-ørkenen, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde dratt ut fra Egypt.
2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
3Israels barn sa til dem: «Om vi bare hadde dødd ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi ble mette. For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.»
4Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la brød regne ned fra himmelen til dere. Folket skal gå ut og samle en dags porsjon hver dag, for at jeg kan prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke.»
5På den sjette dagen skal de forberede det de bringer inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler de andre dagene.»
6Moses og Aron sa til alle Israels barn: «I kveld skal dere forstå at det er Herren som har ført dere ut fra Egypt.
7Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, fordi han har hørt deres klager mot Herren. For hva er vi, at dere klager mot oss?»
8Moses sa: «Når Herren gir dere kjøtt å spise i kveld, og brød til å mette dere om morgenen, fordi Herren har hørt deres klager som dere har rettet mot ham – hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.»
9Moses sa til Aron: «Si til hele Israels menighet: Kom nær for Herrens ansikt, for han har hørt deres klager.»
10Og det skjedde da Aron talte til hele Israels menighet, at de vendte seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
11Herren talte til Moses og sa:
12«Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: 'Mot kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere mettes med brød. Da skal dere forstå at jeg er Herren deres Gud.'»
13Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt leiren.
14Da duggen hadde forsvunnet, var det på ørkenens flate noe fint, skjellaktig, fint som rim på jorden.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16Dette er det Herren har befalt: 'Samle av det, hver etter hvor mye han kan spise, en omer per person, etter antall personer hver av dere har i sitt telt.'»
17Israels barn gjorde så; noen samlet mye, andre lite.
18Men da de målte det med omeren, hadde den som hadde samlet mye, ikke for mye, og den som hadde samlet lite, hadde ikke for lite. Hver hadde samlet så mye som han kunne spise.
19Moses sa til dem: «Ingen må la noe bli igjen til neste morgen.»
20Men de hørte ikke på Moses. Noen lot noe bli igjen til neste morgen, men det fikk mark og ble dårlig. Moses ble sint på dem.
21De samlet det hver morgen, hver etter hvor mye han kunne spise. Men når solen ble varm, smeltet det.
22På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer per person. Alle lederne i menigheten kom og fortalte dette til Moses.
23Han sa til dem: «Dette er det Herren har sagt: 'I morgen er det hviledag, en hellig sabbat for Herren. Stek det dere vil steke, og kok det dere vil koke. Og alt som blir til overs, skal dere legge til side og ta vare på til neste morgen.'»
24De la det til side til neste morgen, slik Moses hadde befalt, og det ble ikke dårlig, og det kom ingen mark i det.
25Moses sa: «Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag vil dere ikke finne det på marken.
26Seks dager skal dere samle det, men på den syvende dagen, sabbaten, vil det ikke være noe der.»
27Likevel gikk noen av folket ut på den syvende dagen for å samle, men de fant ingenting.
28Da sa Herren til Moses: «Hvor lenge nekter dere å holde mine bud og mine lover?
29Se, Herren har gitt dere sabbaten. Derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. La hver bli på sitt sted; ingen må gå ut fra sitt sted på den syvende dagen.»
30Så hvilte folket på den syvende dagen.
31Israels hus kalte det manna. Det var hvitt som korianderfrø og smakte som kaker med honning.
32Moses sa: «Dette er det Herren har befalt: 'Fyll en omer av det og ta vare på det for deres etterkommere, så de kan se det brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.'»
33Moses sa til Aron: «Ta en krukke og legg en full omer manna i den. Sett den foran Herren for å ta vare på for deres etterkommere.»
34Som Herren befalte Moses, satte Aron den foran vitnesbyrdet for å ta vare på den.
35Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et land der de kunne bosette seg. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
36En omer er en tiendedel av en efa.