1. Korinter 13

Kapittel 13

1 Korinterbrev 13 er et kjent kapittel i Det nye testamente som handler om kjærlighetens betydning og verdi. Paulus understreker at kjærligheten er større enn alle åndelige gaver og talenter, og uten kjærlighet er disse verdiløse. Kjærligheten beskrives som tålmodig, vennlig, uten misunnelse, hovmod eller selvhevdelse. Den søker ikke sitt eget, blir ikke bitter og gleder seg over sannheten. Kjærligheten bærer alt, tror alt, håper alt og tåler alt. Paulus påpeker at kjærligheten aldri svikter, mens andre gaver vil forsvinne. Til slutt hevder han at tro, håp og kjærlighet består, men den største av dem er kjærligheten.

1Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare en klingende bjelle eller en klimprende cymbal.
2Og om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting.
3Og om jeg gir alt jeg eier til de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da tjener jeg ingenting det.
4Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
5Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, bærer ikke nag.
6Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg over sannheten.
7Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
8Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetier, skal de ta slutt; om det er tunger, skal de tie; om det er kunnskap, skal den forgå.
9For vi kjenner stykkevis og vi profeterer stykkevis.
10Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.
11Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
12 ser vi i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, slik jeg selv er fullt ut kjent.
13 blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
1. Korinter 13